Herren straffer og viser nåde
1 Jeg hadde svar for dem som ikke spurte,
jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.
Til et folk som ikke påkalte meg,
sa jeg: «Her er jeg! Her er jeg!»
2 Hele dagen rakte jeg hendene ut
til et trassig folk,
som vandret på onde veier
og fulgte sine egne tanker.
3 Folket egger meg stadig til harme
like opp i ansiktet på meg.
De bærer fram slaktoffer i hagene,
og tenner offerild på teglstein.
4 De holder til i gravene
og tilbringer natten i huler.
De spiser svinekjøtt,
har urent sodd i skålene sine
5 og sier: «Hold deg unna,
rør meg ikke, jeg er hellig for deg!»
den flammer som ild hele dagen.
6 Se, hos meg er det skrevet opp:
Jeg vil ikke tie før jeg har gjort gjengjeld.
Jeg vil gi dem igjen midt opp i fanget,
7 både for deres og fedrenes synder, sier Herren.
De tente offerild på fjellene og vanæret meg på haugene.
Så måler jeg opp i fanget på dem
lønnen for det de før har gjort.
8 Så sier Herren:
Når det finnes saft i druene,
sier en: «Ødelegg dem ikke,
for det er velsignelse i dem.»
Likedan gjør jeg med mine tjenere;
jeg vil ikke ødelegge dem alle.
9 Av Jakob lar jeg en ætt gå fram,
av Juda en arving til mine fjell.
Mine utvalgte skal ta landet i eie,
og der skal mine tjenere bo.
10 Saron skal bli til beite for sauer
og Akor-dalen til hvileplass for storfe,
for dem av mitt folk som søker meg.
11 Men dere som har gått bort fra Herren
og glemt mitt hellige fjell,
som dekker offerbord for Gad
og skjenker krydret vin for Meni,
12 jeg overgir dere til sverdet,
alle må dere bøye kne for å slaktes.
For dere svarte ikke når jeg ropte,
og hørte ikke når jeg talte,
men gjorde det som var ondt i mine øyne,
og valgte det som mishaget meg.
13 Derfor, så sier Herren vår Gud:
Se, mine tjenere skal spise,
men dere skal sulte,
mine tjenere skal drikke,
men dere skal tørste.
Se, mine tjenere skal glede seg,
men dere skal skamme dere,
14 mine tjenere skal juble av hjertens lyst,
men dere skal skrike av hjertesorg
og jamre i fortvilelse.
15 Det navn dere etterlater dere,
skal mine utvalgte bruke
som et forbannelsesord:
«Måtte Herren vår Gud la deg dø som dem!»
Men mine tjenere skal nevnes
med et annet navn.
16 Den som søker velsignelse her i landet,
skal velsigne seg ved den trofaste Gud,
og den som avlegger ed her i landet,
skal sverge ved den trofaste Gud.
For nå er fortidens trengsler glemt,
ja, skjult for mine øyne.
Det nye Jerusalem
17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
Ingen skal minnes det som var,
ingen skal tenke på det mer.
18 Ja, gled og fryd dere til evig tid
over det som jeg skaper!
For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by,
og de som bor der, vil jeg gjøre
til et lykkelig folk.
19 Jeg vil fryde meg over Jerusalem
og glede meg over mitt folk.
Aldri mer skal det høres
gråt eller klageskrik i byen.
20 Der skal det ikke lenger finnes barn
som lever bare noen dager,
eller gamle som ikke når sine dagers fulle mål.
Ung er den som dør hundre år gammel,
den som ikke blir hundre, må være forbannet.
21 De skal bygge hus som de selv får bo i,
plante vingårder og spise frukten selv.
22 De skal ikke bygge så andre får bo,
og ikke plante så andre får spise.
De som hører til mitt folk,
skal bli like gamle som trærne;
de som jeg har utvalgt,
skal få nyte frukten av sitt arbeid.
23 De skal ikke streve til ingen nytte
og ikke føde barn som brått må dø.
For de er en ætt, velsignet av Herren,
de får ha sine etterkommere hos seg.
24 Før de roper, skal jeg svare,
ennå mens de taler, vil jeg høre.
25 Ulven og lammet skal beite sammen,
løven skal ete halm som oksen,
men slangen skal ha mold til mat.
Ingen skal skade eller ødelegge noe
på hele mitt hellige fjell, sier Herren.