Frykt ikke, men tro på Gud!
1 På den tid da Akas, sønn av Jotam, Ussias sønn, var konge i Juda, drog Resin, kongen i Aram, sammen med kongen i Israel, Pekah, sønn av Remalja, opp mot Jerusalem for å angripe byen. Men han greide ikke å komme til med noe angrep.
2 Det ble meldt til Davids hus at arameerne hadde slått leir i Efraim. Da skalv både kongens og folkets hjerte, likesom trærne i skogen skjelver for vinden.
3 Da sa Herren til Jesaja: «Gå og møt Akas, du og din sønn Sjear-Jasjub, ved enden av vannledningen fra Øvredammen, på veien til Bleikevollen! 4 Og du skal si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Frykt ikke, og mist ikke motet for disse to rykende vedskiene, for Resins og Arams og Remalja-sønnens brennende harme! 5 For arameerne har lagt onde planer mot deg, sammen med Efraim og Remaljas sønn. De sier: 6 La oss dra mot Juda og sette skrekk i folket, legge landet under oss og gjøre Tabe'els sønn til konge der!»
7 Men så sier Herren Gud:
«Det skal ikke vare ved,
og slik skal det ikke være
8 at Damaskus er Arams hode
og Resin høvding over Damaskus
– om sekstifem år er Efraim knust,
så det ikke lenger er et folk,
9 at Samaria er Efraims hode
og Remalja-sønnen høvding over Samaria.
Vil dere ikke tro, skal dere ikke bestå.»
Immanuels-tegnet
10 Herren talte igjen til Akas og sa: 11 «Krev deg et tegn fra Herren din Gud! Krev det nede i dødsriket eller oppe i det høye!» 12 Men Akas svarte: «Jeg vil ikke kreve noe og ikke sette Herren på prøve.»
13 Da sa profeten: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, siden dere også tretter min Gud? 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. 15 Rømme og honning skal han leve av på den tid da han får forstand til å forkaste det onde og velge det gode. 16 Før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til begge de kongene du er redd for. 17 Over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært maken til siden Efraim skilte seg fra Juda – Assyrias konge.»
Fremmedvelde og fattigdom
18 Den dagen skal det skje
at Herren plystrer på fluene
ved elveosene i Egypt
og på biene i Assyria.
19 Alle skal komme og slå seg ned
i trange daler og fjellkløfter,
i alle tornekratt
og på alle vanningsplasser.
20 Den dagen skal Herren rake håret av
med en kniv som han har leid
på den andre siden av Storelven
– med kongen i Assyria.
Håret på hodet og nedentil,
ja, også skjegget tar den bort.
21 På den tid skal en mann kunne holde
en kvige og et par sauer,
22 og de skal gi så mye melk
at han kan spise rømme.
Ja, rømme og honning skal være føden
for alle dem som er tilbake i landet.
23 På den tid skal det skje
at hvert sted der det nå er tusen vintrær,
som er tusen sølvsekler verd,
skal det bare vokse torn og tistel.
24 Folk går dit med pil og bue;
for landet er fullt av torn og tistel.
25 Til alle lier der en nå kan bruke hakke,
kommer du ikke mer
av frykt for torn og tistel.
De skal bli til havnegang for okser
og tråkkes ned av sauer.