Profetens sønn som tegn
1 Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.» 2 Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja. 3 Så var jeg sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas. 4 For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.»
Siloa eller Storelven
5 Herren talte til meg igjen og sa:
6 Fordi dette folket forakter
Siloas vann, som renner så stille,
og mister motet for Resin og Remaljas sønn,
7 se, derfor lar Herren
Storelven stige over dem
med veldige vannmasser
– assyrerkongen og all hans makt.
Den skal stige over alle sine elveløp
og gå over alle sine bredder,
8 den kommer inn over Juda,
oversvømmer og brer seg utover
til den når opp til halsen.
Med sine utspente vinger fyller den landet ditt,
så vidt som det er, Immanuel!
9 La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk!
Lytt, alle fjerne land!
Rust dere til strid og bli slått av skrekk,
rust til strid og bli slått av skrekk!
10 Legg en plan, den skal slå feil!
Si et ord, det skal ikke slå til!
For Gud er med oss.
Herrens advarsel
11 For så sa Herren til meg da hans hånd grep meg fast og han advarte meg mot å gå dette folkets vei:
12 Dere skal ikke si «sammensvergelse»
om alt som dette folket kaller sammensvergelse.
Det de frykter,
skal dere ikke frykte og ikke skjelve for.
13 Herren over hærskarene,
ham skal dere holde hellig.
Ham skal dere frykte,
og ham skal dere skjelve for.
14 Han skal være en helligdom,
en snublestein og en klippe til fall
for Israels to hus,
en snare og en felle
for dem som bor i Jerusalem.
15 Mange av dem skal snuble,
de skal falle og skamslå seg,
gå i snaren og bli fanget.
Vitnesbyrd og forventning
16 Jeg vil binde inn vitnesbyrdet
og forsegle loven hos disiplene mine.
17 Så vil jeg vente på Herren,
som skjuler ansiktet for Jakobs hus,
og sette mitt håp til ham.
18 Se, jeg og barna som Herren har gitt meg,
er tegn og varsler i Israel
fra Herren over hærskarene,
han som bor på Sion-fjellet.
19 Men når de sier til dere:
«Spør gjenferd og spådomsånder til råds,
slike som hvisker og mumler!
Skal ikke et folk spørre sine guder,
spørre de døde til råds for de levende
20 om lov og om vitnesbyrd?»
Sannelig, for dem som sier slikt,
går ikke solen opp mer!
21 Forkommen og sulten skal han dra omkring.
Når han sulter, blir han harm
og forbanner sin konge og sin Gud.
Enten han vender seg mot det høye
22 eller ser utover jorden,
er det nød og natt, trengsel og mørke.
I mørket er han jaget ut.