Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Profetens sønn som tegn
8Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.»  2 Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja.  3 Så var jeg sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas.  4 For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.»
Siloa eller Storelven
 5 Herren talte til meg igjen og sa:
          
   
 6 Fordi dette folket forakter
          Siloas vann, som renner så stille,
          og mister motet for Resin og Remaljas sønn,
          
   
 7 se, derfor lar Herren
          Storelven stige over dem
          med veldige vannmasser
          – assyrerkongen og all hans makt.
          Den skal stige over alle sine elveløp
          og gå over alle sine bredder,
          
   
 8 den kommer inn over Juda,
          oversvømmer og brer seg utover
          til den når opp til halsen.
          Med sine utspente vinger fyller den landet ditt,
          så vidt som det er, Immanuel!
          
   
 9 La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk!
          Lytt, alle fjerne land!
          Rust dere til strid og bli slått av skrekk,
          rust til strid og bli slått av skrekk!
          
   
10 Legg en plan, den skal slå feil!
          Si et ord, det skal ikke slå til!
          For Gud er med oss.

Herrens advarsel
11 For så sa Herren til meg da hans hånd grep meg fast og han advarte meg mot å gå dette folkets vei:
          
   
12 Dere skal ikke si «sammensvergelse»
          om alt som dette folket kaller sammensvergelse.
          Det de frykter,
          skal dere ikke frykte og ikke skjelve for.
          
   
13 Herren over hærskarene,
          ham skal dere holde hellig.
          Ham skal dere frykte,
          og ham skal dere skjelve for.
          
   
14 Han skal være en helligdom,
          en snublestein og en klippe til fall
          for Israels to hus,
          en snare og en felle
          for dem som bor i Jerusalem.
          
   
15 Mange av dem skal snuble,
          de skal falle og skamslå seg,
          gå i snaren og bli fanget.

Vitnesbyrd og forventning
    16 Jeg vil binde inn vitnesbyrdet
          og forsegle loven hos disiplene mine.
          
   
17 Så vil jeg vente på Herren,
          som skjuler ansiktet for Jakobs hus,
          og sette mitt håp til ham.
          
   
18 Se, jeg og barna som Herren har gitt meg,
          er tegn og varsler i Israel
          fra Herren over hærskarene,
          han som bor på Sion-fjellet.
          
   
19 Men når de sier til dere:
          «Spør gjenferd og spådomsånder til råds,
          slike som hvisker og mumler!
          Skal ikke et folk spørre sine guder,
          spørre de døde til råds for de levende
          
   
20 om lov og om vitnesbyrd?»
          Sannelig, for dem som sier slikt,
          går ikke solen opp mer!
          
   
21 Forkommen og sulten skal han dra omkring.
          Når han sulter, blir han harm
          og forbanner sin konge og sin Gud.
          Enten han vender seg mot det høye
          
   
22 eller ser utover jorden,
          er det nød og natt, trengsel og mørke.
          I mørket er han jaget ut.

   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”