Tungen må tøyles
1 Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt. 2 Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme.
3 Vi legger jo bissel i munnen på en hest for at den skal lystre oss, og da kan vi styre hele hesten. 4 Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan styres med et lite ror dit styrmannen vil. 5 Slik er det også med tungen: Den er et lite lem, men kan skryte av store ting. Tenk på at en liten ild kan sette den største skog i brann! 6 Også tungen er en ild; som en verden av ondskap står den blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, men selv settes den i brann av helvete. 7 Mennesket er slik skapt at det kan temme alle andre skapninger, både villdyr og fugler, krypdyr og fisk. 8 Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. 9 Med den lovpriser vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde; 10 fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine brødre! 11 Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? 12 Mine brødre, kan et fikentre bære oliven, eller et vintre bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann.
Sann og falsk visdom
13 Er noen av dere vis og forstandig, da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den tålsomhet som visdommen gir. 14 Men bærer dere på bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da har dere ikke noe å rose dere av; lyv ikke mot sannheten. 15 En slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, rent menneskelig, ja, djevelsk. 16 For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt. 17 Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. 18 Og rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred.