1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som lever ute i fremmed land.
Tro i prøvelse og fristelse
2 Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. 3 For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet. 4 Men utholdenheten må vise seg i fullført gjerning, så dere kan være fullkomne og hele og ikke stå tilbake i noe.
5 Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. 6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. 7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8 splittet som han er og ustø i all sin ferd.
9 Den bror som står lavt i verden, skal være stolt av sin høye stilling, 10 men den rike skal være stolt av sin lave stilling; for som blomsten i gresset skal han forgå. 11 Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt arbeid.
12 Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. 13 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. 15 Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død. 16 Ta ikke feil, mine kjære brødre!
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke. 18 Av sin frie vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en første frukt blant dem han har skapt.
Hør Ordet og gjør etter det!
19 Dette må dere vite, mine kjære brødre: Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. 20 For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. 21 Legg da av alt urent og all ondskap, og ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler. 22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. 23 For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: 24 Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. 25 Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Han skal være lykkelig i sin gjerning.
26 Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, han bedrar seg selv, og hans gudstjeneste er uten verdi. 27 En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.