Dan slår seg ned i nord
1 I den tiden da det ennå ikke var noen konge i Israel, søkte Dans stamme å få et land hvor de kunne bosette seg. De hadde ennå ikke fått noen del av det land som tilfalt Israels stammer. 2 Folket i Dan sendte da ut fem mann av sin ætt, djerve menn fra Sora og Esjta'ol. De skulle speide ut landet og utforske det. «Gå av sted og gjør dere kjent med landet!» sa de til dem.
Mennene kom til Efraim-fjellene, til Mikas hus, og overnattet der. 3 For da de var like ved huset, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. Så tok de av fra veien og spurte ham: «Hvem er det som har ført deg hit? Hva gjør du her, og hvordan har du det?» 4 Han fortalte dem da hva Mika hadde gjort for ham. «Han har tatt meg i sin tjeneste,» sa han; «jeg er prest hos ham.» 5 Da sa de til ham: «Spør Gud for oss, så vi kan få vite om den ferden vi er ute på, kommer til å lykkes.» 6 Presten svarte: «Gå i fred! Herren holder øye med dere på ferden.»
7 Så drog de fem mennene videre og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde sorgløst, slik som sidonerne gjør: rolig og sorgløst. Det var ingen makthaver i landet som gjorde dem fortred. De var langt borte fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk.
8 Da mennene kom tilbake til sine frender i Sora og Esjta'ol, spurte de dem: «Hva har dere å melde?» 9 De svarte: «Kom, la oss dra opp imot dem! Vi har sett at landet er utmerket. Og så sitter dere stille her! Dryg ikke med å dra av sted og legge landet under dere. 10 Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i hendene på dere, et land hvor det ikke er mangel på noen verdens ting.»
11 Så brøt seks hundre mann av Dan-sønnenes ætt opp derfra, fra Sora og Esjta'ol, fullt væpnet til strid. 12 De drog opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor kalles det stedet Dan-leiren den dag i dag. Det ligger vest for Kirjat-Jearim. 13 Derfra drog de over Efraim-fjellene og kom til Mikas hus. 14 De fem mennene som hadde vært og speidet i Lajisj-traktene, tok da til orde og sa til sine stammefrender: «Vet dere at i disse husene er det en efod, noen husguder og et utskåret gudebilde og et støpt bilde? Nå skjønner dere vel hva dere har å gjøre.»
15 De tok veien dit og kom til Mikas hus, hvor den unge levitten bodde. De hilste på ham. 16 Mens de seks hundre væpnede menn av Dans ætt ble stående ved portåpningen, 17 gikk de fem mennene som hadde vært og speidet der i landet, opp til huset. Der gikk de inn og tok med seg det utskårne gudebildet, efoden, husgudene og det støpte bildet. Presten stod nede ved portåpningen sammen med de seks hundre væpnede menn. 18 Da de fem gikk inn i Mikas hus og tok det utskårne gudebildet, efoden og husgudene og det støpte bildet, sa presten til dem: «Hva er det dere gjør?» 19 «Ti stille!» svarte de. «Ikke et ord! Kom heller med oss og vær far og prest for oss! Hva er best for deg, å være prest for en enkelt manns hus eller for en stamme og ætt i Israel?» 20 Da ble presten glad. Han tok efoden, husgudene og det utskårne gudebildet og gav seg i lag med flokken. 21 Nå snudde de og drog bort. Barna, buskapen og eiendelene sine hadde de forrest i toget.
22 De var allerede kommet langt bort fra Mikas hus, da mennene i nabolaget ble kalt sammen. Da de nådde igjen Dan-folkene, 23 ropte de på dem. Men de snudde seg og sa til Mika: «Hva er i veien siden du har samlet folkene dine?» 24 Han svarte: «Dere har tatt gudene mine som jeg har laget, og dratt av gårde med presten min. Hva har jeg nå igjen? Og enda spør dere hva som er i veien!» 25 Da sa Dan-folkene til ham: «La oss ikke høre et ord mer av deg! Ellers kunne hissige karer gå løs på dere, så dere mister livet, både du og dine.» 26 Så fór Dan-folkene sin vei. Og da Mika så at de var for sterke for ham, snudde han og drog hjem igjen.
27 Etter at de hadde tatt gudene som Mika hadde laget, og presten som var hos ham, drog de mot Lajisj, mot et folk som levde rolig og sorgløst. De hogg ned folket med sverd og brente byen. 28 Det var ingen som kom dem til hjelp. For de bodde langt fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. Dan-folkene bygde den opp igjen og bosatte seg der. 29 De kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, som var sønn av Israel. Før hette den Lajisj. 30 Der satte de opp det utskårne gudebildet; og Jonatan, sønn av Gersjom, Moses’ sønn, og etterkommerne hans var prester for Dans stamme helt til den dagen folket ble bortført fra landet. 31 Det utskårne gudebildet som Mika hadde laget, stilte de opp hos seg og hadde det så lenge templet stod i Sjilo.