Israel og Benjamin slutter fred
1 I Mispa hadde israelittene sverget at ingen av dem skulle gi sin datter som kone til en benjaminitt. 2 Da folket kom til Betel, satt de der for Guds ansikt helt til kvelden. De gråt høyt 3 og sa: « Herre, Israels Gud, hvorfor skulle dette hende i Israel, så Israel i dag mangler en stamme?» 4 Tidlig neste morgen bygde folket et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer. 5 Så sa israelittene: «Hvem i alle Israels stammer kom ikke opp til forsamlingen, til Herren?» For de hadde sverget en høytidelig ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
6 Israelittene sørget over sine brødre i Benjamin og sa: «I dag er en stamme hugget av fra Israel. 7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få seg koner? Vi har jo sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av døtrene våre.» 8 Så spurte de: «Hvem var det blant Israels stammer som ikke kom opp til Herren i Mispa?» Det viste seg at fra Jabesj i Gilead var det ikke kommet noen til forsamlingen i leiren. 9 Da folket ble mønstret, fant de ikke noen der som bodde i Jabesj i Gilead.
10 Forsamlingen sendte da tolv tusen krigere dit og befalte dem: «Dra av sted og hugg ned innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, også kvinner og barn. 11 Slik skal dere gjøre: Alle menn og alle kvinner som har ligget med menn, skal dere slå med bann og utrydde.» 12 Blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fant de fire hundre unge jenter som var jomfruer og ikke hadde vært sammen med eller ligget med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo i Kanaan.
13 Så sendte hele menigheten bud til de benjaminittene som var på Rimmon-berget, og tilbød dem fred. 14 Benjaminittene vendte da tilbake, og israelittene ga dem de kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde latt bli i live. Men det ble ikke nok til dem.
15 Folket sørget over Benjamin. For Herren hadde laget et tomrom blant Israels stammer. 16 Da sa menighetens eldste: «Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få seg koner når kvinnene i Benjamin er utryddet?» 17 Og de sa: «Hvordan skal de som er igjen av Benjamin, kunne bli bevart, så ikke en hel stamme av Israel blir utslettet? 18 Vi kan ikke gi dem noen av døtrene våre til koner.» For israelittene hadde sverget og sagt: «Forbannet er den som gir sin datter til en mann i Benjamin!»
19 «Men hør nå», sa de. «Hvert år holder de en fest for Herren i Sjilo.» Sjilo ligger nord for Betel, øst for den landeveien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona. 20 «Dra dit», sa de til benjaminittene, «og legg dere på lur i vinmarkene! 21 Når dere ser de unge døtrene i Sjilo komme ut for å danse ringdans, skal dere springe fram fra vinmarkene og bortføre hver deres kone av døtrene fra Sjilo. Så skal dere dra tilbake til Benjamin-landet. 22 Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: La oss vise dem nåde! For vi fikk ikke tak i en kone til hver i krigen. Og dere har heller ikke gitt dem til dem, så det hviler ingen skyld på dere.»
23 Slik gjorde benjaminittene. De tok seg hver sin kone blant de dansende jentene som de hadde bortført. Så vendte de tilbake til sin egen eiendom, bygde opp igjen byene og bosatte seg der. 24 Israelittene dro også derfra, hver til sin egen stamme og sin egen slekt, hjem til eiendommen sin.
25 I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt.