1 Dette er de folkeslagene som Herren lot være igjen. – Han ville bruke dem til å sette Israel på prøve, de av Israel som ikke hadde vært med på alle krigene om Kanaan. 2 Dette gjorde han for at de kommende slektene av israelitter skulle lære å føre krig, men bare de som ikke hadde vært med før. – 3 Det var høvdingene for de fem filisterbyene, alle kanaaneerne, sidonerne og hevittene som bodde i Libanon-fjellene, fra Baal-Hermon-fjellet til Lebo-Hamat. 4 Gjennom dem ble Israel satt på prøve, så det kunne vise seg om de ville lyde budene som Herren hadde gitt fedrene deres gjennom Moses.
5 Israelittene bodde midt iblant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 6 De tok døtrene deres til koner og ga selv sine døtre til sønnene deres, og de dyrket deres guder.
Otniel
7 Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne; de glemte Herren sin Gud og dyrket Baal-gudene og Asjera-gudinnene. 8 Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene, og han ga dem i hendene på Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram-Naharajim. Israelittene måtte tjene Kusjan-Risjatajim i åtte år.
9 Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram i Israel, og han frelste dem. Det var Otniel, sønn av Kalebs yngste bror Kenas. 10 Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i strid, og Herren overga Arams konge Kusjan-Risjatajim, i hans hender. Han fikk makten over Kusjan-Risjatajim, 11 og landet hadde fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.
Ehud
12 Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren Moab-kongen Eglon makt over dem fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne. 13 Han fikk med seg ammonittene og amalekittene og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen. 14 Israelittene måtte tjene Moab-kongen Eglon i atten år.
15 Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en venstrehendt mann. Israelittene sendte ham med en gave til Eglon, kongen i Moab. 16 Ehud laget seg et tveegget sverd som var en gomed langt, og spente det på seg under klærne, ved sin høyre hofte. 17 Så brakte han gaven fram for Eglon, kongen i Moab. Eglon var en svært tykk mann. 18 Da Ehud hadde overbrakt gaven, sendte han av gårde folkene som hadde båret den. 19 Selv snudde han ved Pesilim, som er ved Gilgal, dro tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» Da sa kongen: «Stille!» Så gikk de ut, alle som sto til tjeneste for ham.
20 Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i det svale takkammeret sitt. Ehud sa til ham: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Kongen reiste seg fra stolen. 21 Ehud rakte ut venstre hånd, grep sverdet fra høyre hofte og støtte det inn i magen på ham 22 så skjeftet fulgte med sverdbladet inn. Fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen på ham, og mageinnholdet veltet ut. 23 Ehud gikk ut i forhallen, lukket dørene til takkammeret etter seg og låste.
24 Da han hadde gått, kom kongens tjenere. De fikk se at dørene til takkammeret var låst, og tenkte: «Han har vel et nødvendig ærend i det svale kammerset.» 25 De ventet lenge. Men da han aldri åpnet dørene, tok de nøkkelen og låste opp. Og der lå herren deres døende på gulvet.
26 Men Ehud slapp unna mens de andre sto ubesluttsomme; han var allerede kommet forbi Pesilim og flyktet videre mot Se'ir. 27 Da han kom fram, blåste han i bukkehornet i Efraim-fjellene. Israelittene dro ned med ham fra fjellet, og han gikk foran dem. 28 «Følg etter meg», sa han til dem, «for Herren har gitt fienden deres, moabittene, i hendene på dere!» De dro ned etter ham og inntok vadestedene over Jordan til Moab. De lot ikke en eneste slippe over. 29 Den gangen hogg de ned ti tusen moabitter, alle kraftige og modige menn; ikke én kom seg unna. 30 Moab måtte bøye seg under Israels hånd den dagen, og så hadde landet fred i åtti år.
31 Etter Ehud fulgte Sjamgar, Anats sønn. Han felte seks hundre mann av filisterne med en piggstav til å drive okser med. Også han berget Israel.