Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Dommerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Debora og Barak
4Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, nå som Ehud var død.  2 Herren ga dem i hendene på kanaaneerkongen Jabin, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som holdt til i Harosjet-Haggojim.  3 Israelittene ropte til Herren. For Jabin hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykte israelittene med makt i tjue år.
   
 4 På den tiden var profetkvinnen Debora, Lappidots kone, dommer i Israel.  5 Hun pleide å sitte under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraim-fjellene. Israelittene dro opp til henne for å få dom i rettstvister.
   
 6 Debora sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali-landet og sa til ham: «Hør hva Herren, Israels Gud, befaler deg: Gå av sted og dra opp på Tabor-fjellet! Ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon.  7 Så skal jeg få Sisera, Jabins hærfører, til å dra ut mot deg med vogner og tropper ved Kisjon-dalen. Jeg gir ham i dine hender.»  8 Barak sa til henne: «Går du med, skal jeg gå. Men går du ikke med meg, går ikke jeg.»  9 Da sa hun: «Visst skal jeg gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den ferden du gjør. For Herren skal gi Sisera i hendene på en kvinne.» Så dro Debora med Barak til Kedesj. 10 Barak kalte Sebulon og Naftali sammen i Kedesj. Så dro han av sted, og bak ham marsjerte ti tusen mann. Debora dro sammen med ham.
   
11 Kenitten Heber hadde skilt lag med de andre kenittene, som var etterkommere av Hobab, svogeren til Moses, og hadde slått opp teltene sine ved Elon-Saanannim, ved Kedesj.
   
12 Sisera fikk melding om at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Tabor-fjellet. 13 Han samlet alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele den hærstyrken han hadde, og førte dem fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-dalen. 14 Da sa Debora til Barak: «Opp! For dette er dagen da Herren vil gi Sisera i dine hender. Herren går foran deg!» Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
   
15 Da Barak gikk til angrep, slo Herren Sisera og alle stridsvognene hans og hele hæren hans med forvirring. Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots, 16 mens Barak satte etter vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele hæren til Sisera falt for sverdet. Ikke en eneste ble tilbake.
   
17 Sisera selv flyktet til fots, til teltet som Jael, kenitten Hebers kone, hadde. For det rådde fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers slekt. 18 Jael gikk ut og møtte Sisera. «Kom inn, herre, kom inn til meg», sa hun. «Vær ikke redd!» Han kom inn i teltet til henne, og hun dekket over ham med et teppe. 19 Han ba henne: «Gi meg litt vann å drikke, jeg er så tørst!» Hun åpnet en skinnflaske med melk, lot ham få drikke og dekket over ham igjen. 20 Så sa han til henne: «Stå i teltåpningen! Kommer det en og spør om det er noen her, skal du svare nei.»
   
21 Jael, Hebers kone, grep en teltplugg og tok en hammer i hånden. Så gikk hun stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningen på ham så den gikk ned i jorden. Han hadde ligget utmattet og sovet, og slik døde han.
   
22 I det samme kom Barak, som forfulgte Sisera. Jael gikk ut og møtte ham. Hun sa: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter!» Han fulgte henne inn, og se, der lå Sisera død med teltpluggen gjennom tinningen.
   
23 Den dagen ydmyket Gud kanaaneerkongen Jabin foran israelittene. 24 Og israelittenes hånd lå tyngre og tyngre på kanaaneerkongen Jabin, helt til de gjorde ende på Jabin, kongen i Kanaan.
Debora-sangen
5Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen:
          
   
 2 Når Israels fremste går foran
          og folket villig møter fram,
          lovpris Herren!
          
   
 3 Hør, dere konger!
          Lytt, dere fyrster!
          Jeg vil synge, synge for Herren,
          spille for Herren, Israels Gud.
          
   
 4 Herre, da du dro ut fra Se'ir
          og steg fram fra markene i Edom,
          da ristet jorden, dråper falt fra himmelen,
          vanndråper falt fra skyene.
          
   
 5 Fjellene smeltet for Herren, han fra Sinai,
          for Herren, Israels Gud.
          
   
 6 I Anat-sønnen Sjamgars dager,
          i Jaels dager, lå veiene øde.
          De som var på reise,
          gikk på kronglete stier.
          
   
 7 Landsbyene lå øde i Israel,
          de lå øde,
          før jeg, Debora, sto fram,
          sto fram som en mor i Israel.
          
   
 8 Gud valgte ut nye ledere,
          da var det strid i portene,
          men skjold eller spyd var ikke å se
          blant de førti tusen i Israel.
          
   
 9 Mitt hjerte slår for Israels herskere,
          for folket som villig møtte fram.
          Lovpris Herren!
          
   
10 Dere som rir på blakke eselhopper,
          dere som sitter på tepper,
          og dere som vandrer langs veien:
          Syng!
          
   
11 De overdøver lyden av dem som henter vann
          når de forteller ved vanningsstedene
          om Herrens rettferdige gjerninger,
          hans rettferdige gjerninger mot landsbyfolket i Israel.
          Da dro Herrens folk
          ned til portene.
          
   
12 Våkn opp, våkn opp, Debora!
          Våkn opp, våkn opp, bær fram en sang!
          Reis deg, Barak,
          fang dine fiender, Abinoams sønn!
          
   
13 Da dro de ned, de som var igjen av de mektige,
           Herrens folk dro med meg mot krigerne.
          
   
14 Fra Efraim kom de som hadde røtter i Amalek.
          Etter deg, Benjamin, kommer de med sine folk.
          Fra Makir dro herskerne ned,
          fra Sebulon menn med hærførerstav,
          
   
15 Jissakars høvdinger sammen med Debora,
          Jissakar kom, Barak var med,
          i dalen fulgte de i hælene på ham.
          Blant Rubens avdelinger rådslo de lenge.
          
   
16 Hvorfor satt du mellom kløvkurvene
          og lyttet til fløytetoner fra gjeterne?
          Blant Rubens avdelinger rådslo de lenge.
          
   
17 Gilead holdt seg i ro
          på den andre siden av Jordan.
          Hvorfor drøyde Dan ved skipene?
          Asjer, som bodde ved havets strender,
          holdt seg i ro i vikene der.
          
   
18 Sebulons folk viste dødsforakt,
          også Naftali,
          på de åpne høydene.
          
   
19 Konger kom og kjempet,
          da kjempet de, Kanaans konger,
          i Taanak ved Megiddos vann,
          men de tok ikke sølv som bytte.
          
   
20 Fra himmelen kjempet stjernene,
          fra sine baner kjempet de mot Sisera.
          
   
21 Kisjon-elven rev dem bort,
          den eldgamle elven, Kisjon-elven.
          Gå fram, min sjel, med styrke!
          
   
22 Da dundret det av hestehover,
          av hingster i galopp, i galopp!
          
   
23 «Forbann Meros!» sa Herrens engel.
          «Forbann, forbann dem som bor der!
          For de kom ikke Herren til hjelp,
          de kom ikke Herren til hjelp mot krigerne!»
          
   
24 Velsignet blant kvinner er Jael,
          kenitten Hebers kone,
          velsignet blant kvinner som bor i telt.
          
   
25 Han ba om vann,
          hun ga ham melk.
          Hun kom med rømme i en praktfull skål.
          
   
26 Hun strakte ut hånden etter teltpluggen,
          sin høyre hånd mot håndverkerens hammer.
          Hun slo til Sisera så skallen ble kløvd,
          drev pluggen igjennom og knuste tinningen.
          
   
27 Mellom føttene hennes sank han i kne,
          han stupte og ble liggende.
          Mellom føttene hennes sank han i kne,
          han stupte.
          Der sank han i kne, stupte og var knust.
          
   
28 Gjennom vinduet kikket hun ned,
          Siseras mor ropte gjennom gitteret:
          «Hvorfor kommer ikke vognen hans,
          hvorfor drøyer hovslagene fra stridsvognene?»
          
   
29 De klokeste hoffdamene svarte henne,
          og selv ga hun svar på sine egne ord:
          
   
30 «De deler nok byttet de har tatt!
          En jente eller to til hver mann,
          bytte av fargerikt tøy til Sisera,
          bytte av fargerikt tøy,
          et håndbrodert klede eller to
          om halsen på den som tok byttet.»
          
   
31 Slik skal de gå til grunne,
          alle dine fiender, Herre.
          Men de som elsker deg,
          skal være som solen
          når den går opp i all sin prakt.
        
Siden hadde landet fred i førti år.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

25. september 2022

Dagens bibelord

Matteus 11,16–19

Les i nettbibelen

16Men kva skal eg likna denne slekta med? Ho er lik born som sit på torget og ropar til kvarandre: 17‘Vi spela på fløyte for dykk, men de ville ikkje dansa. Vi song klagesongar, men de ville ikkje sørgja.’ ... Vis hele teksten

16Men kva skal eg likna denne slekta med? Ho er lik born som sit på torget og ropar til kvarandre: 17‘Vi spela på fløyte for dykk, men de ville ikkje dansa. Vi song klagesongar, men de ville ikkje sørgja.’ 18For Johannes kom; han verken åt eller drakk, og folk seier: ‘Han har ei vond ånd i seg.’ 19Menneskesonen kom; han et og drikk, og dei seier: ‘Sjå, for ein storetar og vindrikkar, ven med tollarar og syndarar!’ – Men Visdomen har fått rett, det stadfester gjerningane hennar.»