Debora-sangen
1 Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen:
2 Når Israels fremste går foran
og folket villig møter fram,
velsign Herren!
3 Hør, dere konger!
Lytt, dere fyrster!
Jeg vil synge, synge for Herren,
spille for Herren, Israels Gud.
4 Herre, da du dro ut fra Se'ir
og steg fram fra markene i Edom,
da ristet jorden, dråper falt fra himmelen,
vanndråper falt fra skyene.
5 Fjellene smeltet for Herren, han fra Sinai,
for Herren, Israels Gud.
6 I Anat-sønnen Sjamgars dager,
i Jaels dager, lå veiene øde.
De som var på reise,
gikk på kronglete stier.
7 Landsbyene lå øde i Israel,
de lå øde,
før jeg, Debora, sto fram,
sto fram som en mor i Israel.
8 Gud valgte ut nye ledere,
da var det strid i portene,
men skjold eller spyd var ikke å se
blant de førti tusen i Israel.
9 Mitt hjerte slår for Israels herskere,
for folket som villig møtte fram.
Velsign Herren!
10 Dere som rir på blakke eselhopper,
dere som sitter på tepper,
og dere som vandrer langs veien:
Syng!
11 De overdøver lyden av dem som henter vann
når de forteller ved vanningsstedene
om Herrens rettferdige gjerninger,
hans rettferdige gjerninger mot landsbyfolket i Israel.
Da dro Herrens folk
ned til portene.
12 Våkn opp, våkn opp, Debora!
Våkn opp, våkn opp, bær fram en sang!
Reis deg, Barak,
fang dine fiender, Abinoams sønn!
13 Da dro de ned, de som var igjen av de mektige,
Herrens folk dro med meg mot krigerne.
14 Fra Efraim kom de som hadde røtter i Amalek.
Etter deg, Benjamin, kommer de med sine folk.
Fra Makir dro herskerne ned,
fra Sebulon menn med hærførerstav,
15 Jissakars høvdinger sammen med Debora,
Jissakar kom, Barak var med,
i dalen fulgte de i hælene på ham.
Blant Rubens avdelinger rådslo de lenge.
16 Hvorfor satt du mellom kløvkurvene
og lyttet til fløytetoner fra gjeterne?
Blant Rubens avdelinger rådslo de lenge.
17 Gilead holdt seg i ro
på den andre siden av Jordan.
Hvorfor drøyde Dan ved skipene?
Asjer, som bodde ved havets strender,
holdt seg i ro i vikene der.
18 Sebulons folk viste dødsforakt,
også Naftali,
på de åpne høydene.
19 Konger kom og kjempet,
da kjempet de, Kanaans konger,
i Taanak ved Megiddos vann,
men de tok ikke sølv som bytte.
20 Fra himmelen kjempet stjernene,
fra sine baner kjempet de mot Sisera.
21 Kisjon-elven rev dem bort,
den eldgamle elven, Kisjon-elven.
Gå fram, min sjel, med styrke!
22 Da dundret det av hestehover,
av hingster i galopp, i galopp!
23 «Forbann Meros!» sa Herrens engel.
«Forbann, forbann dem som bor der!
For de kom ikke Herren til hjelp,
de kom ikke Herren til hjelp mot krigerne!»
24 Velsignet blant kvinner er Jael,
kenitten Hebers kone,
velsignet blant kvinner som bor i telt.
25 Han ba om vann,
hun ga ham melk.
Hun kom med rømme i en praktfull skål.
26 Hun strakte ut hånden etter teltpluggen,
sin høyre hånd mot håndverkerens hammer.
Hun slo til Sisera så skallen ble kløvd,
drev pluggen igjennom og knuste tinningen.
27 Mellom føttene hennes sank han i kne,
han stupte og ble liggende.
Mellom føttene hennes sank han i kne,
han stupte.
Der sank han i kne, stupte og var knust.
28 Gjennom vinduet kikket hun ned,
Siseras mor ropte gjennom gitteret:
«Hvorfor kommer ikke vognen hans,
hvorfor drøyer hovslagene fra stridsvognene?»
29 De klokeste hoffdamene svarte henne,
og selv ga hun svar på sine egne ord:
30 «De deler nok byttet de har tatt!
En jente eller to til hver mann,
bytte av fargerikt tøy til Sisera,
bytte av fargerikt tøy,
et håndbrodert klede eller to
om halsen på den som tok byttet.»
31 Slik skal de gå til grunne,
alle dine fiender, Herre.
Men de som elsker deg,
skal være som solen
når den går opp i all sin prakt.
Siden hadde landet fred i førti år.