Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Dommerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Debora-sangen
5Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen:
          
   
 2 Når Israels fremste går foran
          og folket villig møter fram,
          lovpris Herren!
          
   
 3 Hør, dere konger!
          Lytt, dere fyrster!
          Jeg vil synge, synge for Herren,
          spille for Herren, Israels Gud.
          
   
 4 Herre, da du dro ut fra Se'ir
          og steg fram fra markene i Edom,
          da ristet jorden, dråper falt fra himmelen,
          vanndråper falt fra skyene.
          
   
 5 Fjellene smeltet for Herren, han fra Sinai,
          for Herren, Israels Gud.
          
   
 6 I Anat-sønnen Sjamgars dager,
          i Jaels dager, lå veiene øde.
          De som var på reise,
          gikk på kronglete stier.
          
   
 7 Landsbyene lå øde i Israel,
          de lå øde,
          før jeg, Debora, sto fram,
          sto fram som en mor i Israel.
          
   
 8 Gud valgte ut nye ledere,
          da var det strid i portene,
          men skjold eller spyd var ikke å se
          blant de førti tusen i Israel.
          
   
 9 Mitt hjerte slår for Israels herskere,
          for folket som villig møtte fram.
          Lovpris Herren!
          
   
10 Dere som rir på blakke eselhopper,
          dere som sitter på tepper,
          og dere som vandrer langs veien:
          Syng!
          
   
11 De overdøver lyden av dem som henter vann
          når de forteller ved vanningsstedene
          om Herrens rettferdige gjerninger,
          hans rettferdige gjerninger mot landsbyfolket i Israel.
          Da dro Herrens folk
          ned til portene.
          
   
12 Våkn opp, våkn opp, Debora!
          Våkn opp, våkn opp, bær fram en sang!
          Reis deg, Barak,
          fang dine fiender, Abinoams sønn!
          
   
13 Da dro de ned, de som var igjen av de mektige,
           Herrens folk dro med meg mot krigerne.
          
   
14 Fra Efraim kom de som hadde røtter i Amalek.
          Etter deg, Benjamin, kommer de med sine folk.
          Fra Makir dro herskerne ned,
          fra Sebulon menn med hærførerstav,
          
   
15 Jissakars høvdinger sammen med Debora,
          Jissakar kom, Barak var med,
          i dalen fulgte de i hælene på ham.
          Blant Rubens avdelinger rådslo de lenge.
          
   
16 Hvorfor satt du mellom kløvkurvene
          og lyttet til fløytetoner fra gjeterne?
          Blant Rubens avdelinger rådslo de lenge.
          
   
17 Gilead holdt seg i ro
          på den andre siden av Jordan.
          Hvorfor drøyde Dan ved skipene?
          Asjer, som bodde ved havets strender,
          holdt seg i ro i vikene der.
          
   
18 Sebulons folk viste dødsforakt,
          også Naftali,
          på de åpne høydene.
          
   
19 Konger kom og kjempet,
          da kjempet de, Kanaans konger,
          i Taanak ved Megiddos vann,
          men de tok ikke sølv som bytte.
          
   
20 Fra himmelen kjempet stjernene,
          fra sine baner kjempet de mot Sisera.
          
   
21 Kisjon-elven rev dem bort,
          den eldgamle elven, Kisjon-elven.
          Gå fram, min sjel, med styrke!
          
   
22 Da dundret det av hestehover,
          av hingster i galopp, i galopp!
          
   
23 «Forbann Meros!» sa Herrens engel.
          «Forbann, forbann dem som bor der!
          For de kom ikke Herren til hjelp,
          de kom ikke Herren til hjelp mot krigerne!»
          
   
24 Velsignet blant kvinner er Jael,
          kenitten Hebers kone,
          velsignet blant kvinner som bor i telt.
          
   
25 Han ba om vann,
          hun ga ham melk.
          Hun kom med rømme i en praktfull skål.
          
   
26 Hun strakte ut hånden etter teltpluggen,
          sin høyre hånd mot håndverkerens hammer.
          Hun slo til Sisera så skallen ble kløvd,
          drev pluggen igjennom og knuste tinningen.
          
   
27 Mellom føttene hennes sank han i kne,
          han stupte og ble liggende.
          Mellom føttene hennes sank han i kne,
          han stupte.
          Der sank han i kne, stupte og var knust.
          
   
28 Gjennom vinduet kikket hun ned,
          Siseras mor ropte gjennom gitteret:
          «Hvorfor kommer ikke vognen hans,
          hvorfor drøyer hovslagene fra stridsvognene?»
          
   
29 De klokeste hoffdamene svarte henne,
          og selv ga hun svar på sine egne ord:
          
   
30 «De deler nok byttet de har tatt!
          En jente eller to til hver mann,
          bytte av fargerikt tøy til Sisera,
          bytte av fargerikt tøy,
          et håndbrodert klede eller to
          om halsen på den som tok byttet.»
          
   
31 Slik skal de gå til grunne,
          alle dine fiender, Herre.
          Men de som elsker deg,
          skal være som solen
          når den går opp i all sin prakt.
        
Siden hadde landet fred i førti år.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

23. mars 2023

Dagens bibelord

Jesaja 41,8–13

Les i nettbibelen

8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten

8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»

Dagens bibelord

Jesaja 41,8–13

Les i nettbibelen

8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten

8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»

Dagens bibelord

Jesaja 41,8–13

Les i nettbibelen

8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten

8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”