Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren og avgudene
10Hør ordet som Herren taler til dere, Israels hus.  2 Så sier Herren:
        
          Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier
          og ikke frykte tegnene på himmelen
          selv om folkeslagene frykter dem.
          
   
 3 For folkenes skikker er tomme.
          De hugger et tre i skogen,
          en håndverker lager det til med øks,
          
   
 4 de pynter det med sølv og gull,
          de fester det med nagler og hammer
          så det står støtt.
          
   
 5 De er som fugleskremslene på en agurkmark,
          ikke kan de snakke,
          og de må bæres, for de kan ikke gå.
          Vær ikke redd dem!
          De gjør ikke noen skade,
          men de kan heller ikke gjøre noe godt.
          
   
 6 Ingen er som du, Herre.
          Du er stor,
          navnet ditt er stort og mektig.
          
   
 7 Hvem må ikke frykte deg,
          du konge over folkeslagene?
          Det er din rett.
          For blant alle vismenn hos folkeslagene
          og i alle riker er det ingen som du.
          
   
 8 Alle som en er tåpelige og dumme,
          opplært av tomme guder,
          en trestokk.
          
   
 9 Det hamrede sølvet er innført fra Tarsis
          og gullet fra Ufas.
          Det er verk av treskjærer og gullsmed,
          kledd i blått og rødt purpur,
          kunstverk alt sammen.
          
   
10 Men Herren er den sanne Gud,
          den levende Gud, den evige konge.
          Jorden skjelver for hans harme,
          folkeslagene kan ikke holde ut hans vrede.
          
   
11 Dette skal dere si til dem:
          «De gudene som ikke skapte himmel og jord,
          skal utryddes fra jorden
          og under himmelen.»
          
   
12 Han laget jorden med sin kraft,
          han grunnla verden i sin visdom
          og spente ut himmelen ved sin innsikt.
          
   
13 Når hans røst høres, bruser vannet i himmelen,
          han lar skyer stige opp fra jordens ende,
          han lager både lyn og regn,
          han lar vinden slippe ut fra sine forrådskamre.
          
   
14 Alle mennesker er dumme og uforstandige.
          Hver gullsmed må skamme seg
          over gudebildet sitt,
          for det støpte bildet hans er løgn.
          Det er ikke ånd i dem.
          
   
15 Tomme er de, et verk til spott.
          I straffens tid går de til grunne.
          
   
16 Han som er Jakobs del, er ikke som disse,
          for det er han som former alt.
          Israel er hans egen stamme.
           Herren over hærskarene er hans navn.

Teltet mitt er ødelagt
    17 Ta bylten din opp fra bakken,
          du kvinne som bor i en beleiret by!
          
   
18 For så sier Herren:
          Se, denne gangen slenger jeg bort
          dem som bor i landet.
          Jeg gir dem trengsel
          for at de skal finne meg.
          
   
19 Ve meg, for et brudd!
          Jeg har et uhelbredelig sår.
          Jeg tenkte: Dette er bare en lidelse
          som jeg må bære.
          
   
20 Teltet mitt er ødelagt,
          alle snorer revet av.
          Barna mine har forlatt meg, de er borte.
          Det er ikke lenger noen
          som setter opp teltet mitt
          og spenner ut teltdukene.
          
   
21 For gjeterne er dumme,
          de søker ikke Herren.
          Derfor lykkes de ikke,
          hele flokken deres blir spredt.
          
   
22 Dårlig nytt: Nå kommer det,
          et kraftig jordskjelv fra landet i nord.
          Det gjør byene i Juda til ørken,
          et sted hvor sjakaler holder til.

Profetens bønn
    23 Jeg vet, Herre,
          at mennesket ikke selv rår for sin vei,
          og at vandringsmannen ikke selv
          kan styre sine skritt.
          
   
24 Oppdra meg, Herre, men gjør det rett,
          ikke i vrede, så du gjør meg liten.
          
   
25 Øs ut din harme
          over folkeslag som ikke kjenner deg,
          over slekter som ikke kaller på ditt navn.
          For de har fortært Jakob,
          fortært og gjort ende på ham
          og lagt boplassen øde.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

31. januar 2023

Dagens bibelord

Romerne 10,13–17

Les i nettbibelen

13Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? ... Vis hele teksten

13Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! 16Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 17Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Dagens bibelord

Romarane 10,13–17

Les i nettbibelen

13Kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst. 14Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner? ... Vis hele teksten

13Kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst. 14Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner? 15Og korleis kan dei forkynna dersom dei ikkje blir utsende? Som det står skrive: Kor vakre dei er, føtene til dei som kjem med gledebod! 16Men ikkje alle var lydige mot evangeliet. Jesaja seier: Herre, kven trudde bodskapen vår? 17Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord.

Dagens bibelord

Romarane 10,13–17

Les i nettbibelen

13Dasgo juohkehaš gii čuorvu Hearrá nama, bestojuvvo. 14Muhto mo sii sáhttet čuorvut su geasa eai oskko? Mo sii sáhttet oskut sutnje gean birra eai leat gullan? Mo sii sáhttet gullat, jos ii oktage sárdnit? ... Vis hele teksten

13Dasgo juohkehaš gii čuorvu Hearrá nama, bestojuvvo. 14Muhto mo sii sáhttet čuorvut su geasa eai oskko? Mo sii sáhttet oskut sutnje gean birra eai leat gullan? Mo sii sáhttet gullat, jos ii oktage sárdnit? 15Mo oktage sáhttá sárdnidit, jos son ii leat vuolggahuvvon? Nugo lea čállojuvvon: Man čábbát leat daid lávkkit geat buktet buriid ságaid. 16Muhto eai buohkat leat leamaš gulolaččat evangeliumii. dasgo Jesaja cealká: Hearrá, gii oskkui min sárdnái? 17Osku boahtá gullamis ja gullan boahtá Kristusa sánis.