Hvorfor har de onde lykken med seg?
1 Rettferdig er du, Herre,
når jeg fører sak mot deg.
Likevel må jeg snakke med deg
om hva som er rett.
Hvorfor har de urettferdige fremgang,
hvorfor er alle de troløse trygge?
2 Du planter dem, og de slår rot,
de vokser og bærer frukt.
Du er nær i munnen deres,
men fra hjertet er du langt borte.
3 Men du, Herre, kjenner meg og ser meg,
du prøver mitt hjerte, min troskap mot deg.
Skill dem ut som sauer til slakting,
innvi dem til dagen for drap!
4 Hvor lenge skal landet sørge
og alt som vokser på marken, tørke bort?
De som bor i landet, er onde,
derfor går dyr og fugler til grunne.
De sier: «Han kan ikke se
hvordan det går oss til slutt.»
5 Når du blir trett av å løpe om kapp med fotfolk,
hvordan kan du da løpe om kapp med hester?
Og er du trygg bare i fredelig land,
hva har du da å gjøre
i Jordans krattskog?
6 Selv brødrene dine og din fars hus
er troløse mot deg.
De roper bak ryggen din: «Det er nok!»
Stol ikke på dem
når de sier gode ting til deg.
Hele landet er lagt øde
7 Jeg har forlatt huset mitt,
forkastet eiendommen min,
gitt min elskede i fiendens hånd.
8 For meg er eiendommen blitt
som en løve i skogen.
Den brøler til meg,
derfor hater jeg den.
9 Er min eiendom en spraglete rovfugl
som angripes fra alle kanter av andre fugler?
La alle villdyr samles
og før dem hit så de kan ete!
10 Mange gjetere har herjet min vinmark
og trampet ned min odelsjord.
De har gjort min herlige odel
til en øde ørken,
11 gjort den til en ødemark.
Ødemarken sørger foran meg,
hele landet er lagt øde,
og ingen bryr seg om det.
12 Over alle ørkenens snaue høyder
kom folk og herjet.
For Herren har et sverd som fortærer
fra landsende til landsende,
ingen skapning finner fred.
13 De sådde hvete og høstet torner,
de strevde til ingen nytte.
Stå der i skam med avlingen deres!
For Herren er brennende harm.
Israel, Juda og nabofolkene
14 Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved den eiendommen jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra jorden deres, og Judas hus rykker jeg opp midt iblant dem. 15 Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg igjen være barmhjertig mot dem og føre dem tilbake, hver til sin eiendom og til sitt land. 16 Og om de lærer å kjenne veiene til folket mitt, om de sverger ved mitt navn og sier «så sant Herren lever», slik de før lærte folket mitt å sverge ved Baal, da skal de bygges opp igjen midt iblant folket mitt. 17 Men om de ikke vil høre, rykker jeg det folkeslaget opp, rykker det opp og gjør ende på det, sier Herren.