Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Ingen medynk med folket
15Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem fra meg, de skal gå bort!  2 Og når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare: Så sier Herren:
        
          Den som tilhører døden, til død,
          den som tilhører sverdet, til sverd,
          den som tilhører sulten, til sult,
          den som tilhører fangenskapet, til fangenskap.
        
 3 Jeg sender mot dem fire slags straffedommer, sier Herren: sverd til å drepe, hunder til å slepe bort, fuglene under himmelen og dyrene på marken til å ete og ødelegge.  4 Jeg gjør dem til en skrekk for alle riker på jorden på grunn av det som Juda-kongen Manasse, Hiskias sønn, har gjort i Jerusalem.
          
   
 5 For hvem har medfølelse med deg, Jerusalem,
          hvem synes synd på deg?
          Hvem stanser og spør hvordan du har det?
          
   
 6 Du forkastet meg, sier Herren,
          og snudde ryggen til.
          Så strakte jeg hånden ut
          for å gjøre ende på deg;
          jeg var trett av å ha medynk.
          
   
 7 Jeg spredte dem med kasteskovl
          i byene i landet.
          Jeg gjorde folket mitt barnløst
          og lot det gå til grunne;
          det vendte ikke om fra veiene sine.
          
   
 8 Jeg gjorde enkene mer tallrike enn havets sand.
          Mot dem som var mødre til unge menn,
          sendte jeg en som herjet ved høylys dag.
          Brått lot jeg skrekk og redsel
          falle over dem.
          
   
 9 Selv hun som fødte sju barn, har visnet.
          Livsånden er gått ut av henne,
          solen hennes er gått ned
          mens det ennå var dag.
          Hun ble til spott og spe.
          Resten av folket
          gir jeg til sverdet
          foran fiendene deres,
          sier Herren.

Profetens kall og lidelse
    10 Ve meg, mor, at du fødte meg,
          en mann i strid og trette med hele landet.
          Jeg har verken gitt eller tatt opp lån,
          og enda forbanner de meg alle.
          
   
11 I sannhet, Herre:
          Har jeg ikke tjent deg til det gode,
          har jeg ikke bedt til deg da fienden kom,
          i nødens og trengselens tid?
          
   
12 Kan en bryte i stykker jern,
          jern fra nord, og bronse?
          
   
13 Rikdommen og skattene dine
          gir jeg til fri plyndring
          for alle dine synder i hele landet ditt.
          
   
14 Jeg gjør deg til slave for fiendene dine
          i et land du ikke kjenner.
          For min vrede flammer som ild,
          mot dere er den tent.
          
   
15 Du vet det, Herre.
          Husk meg og ta deg av meg!
          Gi meg hevn over dem som forfølger meg!
          Vær ikke så sen til vrede
          at jeg blir revet bort.
          Vit at jeg må tåle spott for din skyld!
          
   
16 Jeg fant dine ord og spiste dem,
          dine ord ble til fryd for meg
          og til glede for mitt hjerte.
          For ditt navn er nevnt over meg,
           Herre, hærskarenes Gud.
          
   
17 Aldri satt jeg og moret meg
          i lystig lag.
          For din skyld satt jeg ensom,
          du fylte meg med harme.
          
   
18 Hvorfor er min smerte uten ende
          og såret mitt uhelbredelig?
          Det kan ikke leges.
          For meg er du blitt som en tørrlagt bekk,
          som vann en ikke kan stole på.
          
   
19 Derfor, så sier Herren:
          Hvis du vender om,
          lar jeg deg vende tilbake.
          Du skal stå for mitt ansikt.
          Hvis du skiller ut det kostbare
          fra det verdiløse,
          skal du være som min munn.
          De skal vende seg til deg,
          men du skal ikke vende deg til dem.
          
   
20 Jeg gjør deg til en festningsmur av bronse
          mot dette folket.
          De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.
          For jeg er med deg,
          jeg vil frelse deg og berge deg,
          sier Herren.
          
   
21 Jeg vil berge deg ut av de ondes hånd
          og fri deg fra voldsmenns grep.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

31. januar 2023

Dagens bibelord

Romerne 10,13–17

Les i nettbibelen

13Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? ... Vis hele teksten

13Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! 16Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 17Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Dagens bibelord

Romarane 10,13–17

Les i nettbibelen

13Kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst. 14Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner? ... Vis hele teksten

13Kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst. 14Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner? 15Og korleis kan dei forkynna dersom dei ikkje blir utsende? Som det står skrive: Kor vakre dei er, føtene til dei som kjem med gledebod! 16Men ikkje alle var lydige mot evangeliet. Jesaja seier: Herre, kven trudde bodskapen vår? 17Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord.

Dagens bibelord

Romarane 10,13–17

Les i nettbibelen

13Dasgo juohkehaš gii čuorvu Hearrá nama, bestojuvvo. 14Muhto mo sii sáhttet čuorvut su geasa eai oskko? Mo sii sáhttet oskut sutnje gean birra eai leat gullan? Mo sii sáhttet gullat, jos ii oktage sárdnit? ... Vis hele teksten

13Dasgo juohkehaš gii čuorvu Hearrá nama, bestojuvvo. 14Muhto mo sii sáhttet čuorvut su geasa eai oskko? Mo sii sáhttet oskut sutnje gean birra eai leat gullan? Mo sii sáhttet gullat, jos ii oktage sárdnit? 15Mo oktage sáhttá sárdnidit, jos son ii leat vuolggahuvvon? Nugo lea čállojuvvon: Man čábbát leat daid lávkkit geat buktet buriid ságaid. 16Muhto eai buohkat leat leamaš gulolaččat evangeliumii. dasgo Jesaja cealká: Hearrá, gii oskkui min sárdnái? 17Osku boahtá gullamis ja gullan boahtá Kristusa sánis.