Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jeremia
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Leiren i pottemakerens hånd 18Dette ordet kom til Jeremia fra Herren: 2 «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.» 3 Så gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven. 4 Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig. 5 Da kom Herrens ord til meg: 6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus. 7 Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge. 8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. 9 Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante. 10 Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem. 11 Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode! 12 Men de skal svare: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.» Hvem har hørt noe slikt? 13 Derfor sier Herren: Spør blant folkeslagene: Hvem har hørt noe slikt? Grufulle ting har jomfru Israel gjort. 14 Forsvinner vel snøen på Libanon fra de høye klippene? Kan det kalde, rennende vannet fra fremmed land tørke ut? 15 Men folket mitt har glemt meg. De tenner offerild til ingen nytte. De snubler på veiene sine, i de gamle sporene, og følger stier der ingen vei er bygd. 16 Slik legger de landet sitt øde og gjør det til evig spott. Alle som går forbi, skal grøsse og riste på hodet. 17 Som en østavind sprer jeg dem foran fienden. Med nakken og ikke med ansiktet skal jeg se på dem på ulykkesdagen deres. Profetens bønn om hevn 18 De sa: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia. For det skal ikke mangle rettledning hos presten, råd hos den vise eller ord hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, vi vil ikke høre på alt han sier.» 19 Herre, hør på meg! Hør hva mine motstandere sier! 20 Skal en gjengjelde godt med ondt? De har gravd en grav for meg! Husk at jeg sto for ditt ansikt for å tale deres sak og vende din harme bort fra dem. 21 Derfor, overgi barna deres til sulten, gi dem til sverdet! La kvinnene bli barnløse og enker, la mennene rammes av døden, deres unggutter falle for sverd i krigen. 22 La det høres skrik i husene deres når du brått lar røvere overfalle dem. For de gravde en grav for å fange meg og satte skjulte snarer for føttene mine. 23 Men du, Herre, kjenner alle planene deres om å drepe meg. Ta ikke bort deres skyld og utslett ikke deres synd for ditt ansikt, men la dem falle og ligge der! Grip inn mot dem i din vredes tid! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!