Jeremia som domsprofet i Egypt
1 Dette ordet kom til Jeremia om alle judeerne som bodde i Egypt; de bodde i Migdol, Tahpanhes, Nof og Patros:
2 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Dere har selv sett alt det onde jeg lot komme over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, og ingen bor i dem. 3 Det er fordi de gjorde så mye ondt, de gjorde meg rasende da de gikk og tente offerild for å dyrke andre guder som verken de eller dere eller fedrene deres hadde kjent. 4 Jeg sendte alle mine tjenere profetene til dere sent og tidlig for å si: «Gjør ikke dette avskyelige som jeg hater!» 5 Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til så de kunne vende om fra sin ondskap og la være å tenne offerild for andre guder. 6 Derfor ble min harme og vrede utøst, og den tente på byene i Juda og gatene i Jerusalem så de ble til ruiner og ørken, som de er i dag.
7 Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så mye ondt mot dere selv? Dere utrydder menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda så dere ikke har noen rest tilbake. 8 Dere gjør meg rasende med det dere lager med egne hender; dere tenner offerild for andre guder i Egypt, dit dere dro for å bo der som innflyttere. Slik utrydder dere dere selv og blir til forbannelse og spott blant alle folkeslag på jorden. 9 Har dere glemt det onde som fedrene deres, kongene i Juda og kvinnene deres har gjort, og det onde som dere selv og deres egne kvinner har gjort i Juda og på gatene i Jerusalem? 10 De har ikke ydmyket seg til denne dag. De frykter ikke og har ikke fulgt min lov og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere og fedrene deres.
11 Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, nå vender jeg ansiktet mot dere til det onde, for å utrydde hele Juda. 12 Jeg tar resten av Juda, de som vendte ansiktet mot Egypt for å slå seg ned der som innflyttere. I Egypt skal de omkomme, alle sammen, falle for sverd, omkomme av sult. Både små og store skal dø for sverd og sult. De skal bli til et banneord og en gru, til forbannelse og spott. 13 Jeg vil straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem, med sverd og sult og pest. 14 Fra resten av Juda, de som kom til Egypt for å slå seg ned der som innflyttere, skal ingen slippe unna og overleve så de kan komme tilbake. De skal lengte etter å komme hjem til Juda og bo der igjen, men ingen skal komme hjem, bare noen få slipper unna.
15 Da tok de til orde mot Jeremia, alle mennene som visste at kvinnene deres tente offerild for andre guder, alle kvinnene som sto der i en stor flokk, og hele folket som bodde i Egypt, i Patros: 16 «Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på. 17 Nei, vi vil holde hvert ord som har gått ut av vår munn. Vi vil tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik vi og fedrene, kongene og lederne våre gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi brød nok, det gikk oss godt, og vi opplevde ikke noe ondt. 18 Men siden vi holdt opp med å tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt; vi omkommer ved sverd og sult.» 19 Kvinnene sa: «Når vi tenner offerild for Himmeldronningen og øser ut drikkoffer for henne, er det vel ikke uten våre menns vitende og vilje vi lager offerkaker med hennes bilde og øser ut drikkoffer for henne?»
20 Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene, alle som hadde tatt til orde mot ham: 21 Visst tente dere offerild i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, både dere selv og fedrene, kongene og stormennene deres og folket i landet! Og Herren husket det, det var i hans tanker. 22 Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene og det avskyelige dere gjorde. Så ble landet deres til ruiner, ødemark og forbannelse så ingen kunne bo der, slik det er i dag. 23 Fordi dere tente offerild og syndet mot Herren, og fordi dere ikke ville adlyde ham og ikke følge hans lov og forskrifter og bud, har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.
24 Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle dere fra Juda som er i Egypt! 25 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Dere og kvinnene deres har oppfylt med hendene det dere lovet med munnen: «Vi vil holde løftene vi har gitt om å tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne.» Ja, oppfyll nå løftene deres og gjør alt dere har lovet! 26 Hør da Herrens ord, alle fra Juda som bor i Egypt: Se, nå sverger jeg ved mitt store navn, sier Herren, at det ikke skal bli en eneste judeer tilbake i hele Egypt som kan ta mitt navn i sin munn og si: «Så sant Herren vår Gud lever!» 27 Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode. Hver eneste judeer i Egypt skal omkomme ved sverd og sult, til det er ute med dem. 28 Bare noen få skal slippe unna sverdet og komme tilbake til Juda fra Egypt. Da skal den resten av Juda som dro til Egypt for å slå seg ned der som fremmede, få kjenne hvilket ord som blir stående, mitt eller deres. 29 Og dette skal dere ha til tegn, sier Herren, på at jeg vil kreve dere til regnskap på dette stedet, for at dere skal kjenne at mine ord mot dere blir stående – til det onde. 30 Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans, på dem som står ham etter livet, slik jeg ga kong Sidkia av Juda i hendene på kong Nebukadnesar av Babel, som var hans fiende og sto ham etter livet.