Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >
9Å, om hodet mitt var vann
          og øyet mitt en tårekilde!
          Da ville jeg gråte dag og natt
          over de falne i folket, min datter.
          
   
 2 Å, om jeg fant et sted i ørkenen
          der vandringsmenn kunne overnatte!
          Da ville jeg forlate folket mitt
          og gå bort fra dem.
          For de er alle ekteskapsbrytere,
          en flokk av troløse.
          
   
 3 De spenner løgnens bue
          med tungen som pil.
          Det er ikke ved sannhet
          de hersker i landet.
          De går fra ondskap til ondskap,
          og de kjenner ikke meg,
          sier Herren.
          
   
 4 Vokt dere for hverandre,
          stol ikke engang på en bror!
          Hver bror farer med list,
          hver venn går med sladder.
          
   
 5 De bedrar hverandre
          og snakker ikke sant.
          De har lært opp tungen til å lyve,
          de er utmattet av ondskap.
          
   
 6 Blant svikere bor du,
          svikere som ikke vil kjennes ved meg,
          sier Herren.
          
   
 7 Derfor sier Herren over hærskarene:
          Se, jeg vil smelte dem og prøve dem.
          Hva kan jeg ellers gjøre for folket, min datter?
          
   
 8 Tungen deres er en drepende pil,
          den taler svik.
          Med munnen taler de om fred til sin neste,
          men i sitt indre planlegger de bakhold.
          
   
 9 Skulle jeg ikke straffe dem for dette,
          sier Herren,
          skulle jeg ikke hevne meg
          på et folkeslag som dette?

Hvorfor er landet lagt i grus?
    10 Jeg stemmer i med gråt og klagesang over fjellene,
          likklage over beitene i ørkenen.
          For de er avsvidd, ingen ferdes der,
          det høres ingen rautende buskap.
          Både fuglene under himmelen og dyrene på marken
          har rømt og er borte.
          
   
11 Jeg gjør Jerusalem til en steinrøys,
          et sted der sjakaler holder til.
          Byene i Juda gjør jeg til øde steder
          hvor ingen kan bo.
          
   
12 Hvem er så vis at han forstår dette
          og kan kunngjøre det Herrens munn har sagt ham?
          Hvorfor er landet lagt i grus,
          avsvidd som en ørken
          der ingen kan ferdes?
          
   
13 Herren svarte:
          Fordi de sviktet min lov
          som jeg la fram for dem.
          De hørte ikke på min røst
          og fulgte ikke min lov,
          
   
14 men de fulgte sitt egenrådige hjerte
          og Baal-gudene,
          slik fedrene deres hadde lært dem.
          
   
15 Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
          Se, jeg gir dette folket malurt å spise
          og giftig vann å drikke.
          
   
16 Jeg sprer dem blant folkeslag
          som verken de eller fedrene deres kjente.
          Jeg sender sverdet etter dem
          helt til jeg har gjort ende på dem.

Klagerop fra Sion
    17 Så sier Herren over hærskarene:
          Vær forstandige! Tilkall gråtekonene,
          send bud på de kyndige kvinnene!
          
   
18 De må skynde seg å komme,
          de skal synge klagesang over oss
          til tårer renner fra øynene våre
          og vann drypper fra øyelokkene våre.
          
   
19 Hør, det lyder klagesang fra Sion:
          «Å, vi er ødelagt!
          Vår skam er stor.
          Nå må vi forlate landet,
          for de har revet ned hjemmene våre.»
          
   
20 Ja, kvinner, hør Herrens ord,
          ører, ta imot ordet fra hans munn!
          Lær døtrene deres en klagesang
          og lær hverandre en likklage:
          
   
21 «Døden kom inn gjennom vinduene våre
          og gikk inn i borgene våre
          for å utrydde småbarn i gaten,
          unge menn på torgene.»
          
   
22 Tal! Slik er ordet fra Herren:
          Lik av mennesker skal falle
          som gjødsel på marken,
          som kornbånd etter høstfolkene,
          og det er ingen til å samle dem opp.

Å være stolt
    23 Så sier Herren:
          Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,
          den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,
          den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.
          
   
24 Men den som vil være stolt av noe,
          skal være stolt av dette:
          at han har forstand og kjenner meg.
          For jeg er Herren,
          som viser miskunn, rett og rettferd på jorden.
          Ja, slik vil jeg ha det,
          sier Herren.

Uomskårne hjerter
25 Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret på kroppen: 26 Egypt, Juda, Edom, ammonittene, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle folkeslagene er uomskåret, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

31. januar 2023

Dagens bibelord

Romerne 10,13–17

Les i nettbibelen

13Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? ... Vis hele teksten

13Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! 16Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 17Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Dagens bibelord

Romarane 10,13–17

Les i nettbibelen

13Kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst. 14Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner? ... Vis hele teksten

13Kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst. 14Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner? 15Og korleis kan dei forkynna dersom dei ikkje blir utsende? Som det står skrive: Kor vakre dei er, føtene til dei som kjem med gledebod! 16Men ikkje alle var lydige mot evangeliet. Jesaja seier: Herre, kven trudde bodskapen vår? 17Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord.

Dagens bibelord

Romarane 10,13–17

Les i nettbibelen

13Dasgo juohkehaš gii čuorvu Hearrá nama, bestojuvvo. 14Muhto mo sii sáhttet čuorvut su geasa eai oskko? Mo sii sáhttet oskut sutnje gean birra eai leat gullan? Mo sii sáhttet gullat, jos ii oktage sárdnit? ... Vis hele teksten

13Dasgo juohkehaš gii čuorvu Hearrá nama, bestojuvvo. 14Muhto mo sii sáhttet čuorvut su geasa eai oskko? Mo sii sáhttet oskut sutnje gean birra eai leat gullan? Mo sii sáhttet gullat, jos ii oktage sárdnit? 15Mo oktage sáhttá sárdnidit, jos son ii leat vuolggahuvvon? Nugo lea čállojuvvon: Man čábbát leat daid lávkkit geat buktet buriid ságaid. 16Muhto eai buohkat leat leamaš gulolaččat evangeliumii. dasgo Jesaja cealká: Hearrá, gii oskkui min sárdnái? 17Osku boahtá gullamis ja gullan boahtá Kristusa sánis.