Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Johannes

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Den syke ved Betesda
5Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem.  2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger,  3 og der lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. De ventet på at vannet skulle bli rørt opp.  4 For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.
   
 5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.  6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til ham: «Vil du bli frisk?»  7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg.»  8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»  9 Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk.
        Men det var sabbat denne dagen,
10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: Ta båren din og gå!» 12 «Hvem er den mannen som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem han var. For Jesus hadde trukket seg unna, fordi det var så mye folk der. 14 Senere traff Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 15 Mannen gikk, og han fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
   

Sønnens fullmakt
16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. 17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.» 18 Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud.
   
19 Men Jesus tok til orde og sa til dem:
        Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen.
20 For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. 21 For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. 22 Og Faderen dømmer ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.
   
24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. 25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. 26 For likesom Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg, 27 og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen. 28 Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. 30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter det dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg.
   

Vitnesbyrdene om Jesus
31 Vitner jeg om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke gyldig. 32 Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitnesbyrd om meg er sant. 33 Dere sendte bud til Johannes, og han vitnet for sannheten. 34 Jeg tar ikke imot noe vitnesbyrd fra et menneske, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst. 35 Johannes var et brennende og skinnende lys, og for en stund ville dere glede dere i lyset fra ham. 36 Men jeg har et sterkere vitnesbyrd enn det Johannes gav: de gjerninger Faderen har gitt meg å fullføre. De gjerninger jeg gjør, vitner om at Faderen har sendt meg. 37 Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. 38 Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. 39 Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! 40 Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.
   
41 Jeg tar ikke imot ære fra mennesker, 42 men jeg kjenner dere og vet at dere ikke eier kjærligheten til Gud. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham. 44 Hvordan kan dere tro, dere som gjerne vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud? 45 Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til. 46 Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er om meg han har skrevet. 47 Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.