Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Johannes

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jesus metter fem tusen
6Senere drog Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, som også kalles Tiberias-sjøen.  2 En stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så de tegn han gjorde ved å helbrede de syke.  3 Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg ned sammen med sine disipler.  4 Påsken, jødenes høytid, var nær.
   
 5 Da Jesus så opp og la merke til at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan få noe å spise?»  6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.  7 Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»  8 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:  9 «Det er en liten gutt her, som har fem byggbrød og to fisker, men hva er det til så mange?» 10 Da sa Jesus: «La folket sette seg ned.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. Tallet på mennene var omkring fem tusen. 11 Da tok Jesus brødene, bad takkebønnen og delte ut til dem mens de satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha. 12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs, slik at ingen ting går til spille.» 13 De gjorde det, og de fylte tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene, etter at alle hadde spist.
   
14 Da folk så det tegnet som Jesus hadde gjort, sa de: «Dette er profeten som skal komme til verden!» 15 Jesus forstod at de ville komme og føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge. Derfor gikk han fra dem opp i fjellet, han alene.
   

Jesus går på vannet
16 Da det ble kveld, kom disiplene ned til sjøen 17 og gikk om bord i båten for å dra over til Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet ned til dem. 18 Sjøen gikk høyt, for det blåste en kraftig vind. 19 Da de hadde rodd tjuefem eller tretti stadier, så de at Jesus kom gående på sjøen og nærmet seg båten, og de ble grepet av frykt. 20 Men Jesus sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde!» 21 Da lot de ham komme opp i båten, og straks var den ved land der de skulle legge til.
   

Brødet fra himmelen
22 Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det bare var én båt der og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene. 23 Nå kom noen båter fra Tiberias og la til nær det stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet. 24 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og drog over til Kapernaum og lette etter Jesus der. 25 De fant ham da på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» 26 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn. 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Gud, Faderen, satt sitt segl.»
   
28 Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.» 30 «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg?» spurte de. «Hva kan du gjøre? 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.» 32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen; det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen. 33 Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» 34 Da sa de: «Herre, gi oss alltid dette brød.» 35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. 36 Men jeg har sagt dere at dere har sett meg og likevel ikke tror. 37 Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort. 38 For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg. 39 Og hans vilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
   
41 Jødene mumlet forarget fordi han sa: «Jeg er brødet som kommer ned fra himmelen.» 42 Og de spurte: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen?» 43 Jesus svarte: «Hold opp med denne murringen! 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 45 Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg. 46 Jeg sier ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, har sett Faderen. 47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. 50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. 51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.»
   
52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. 56 Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.» 59 Dette sa han da han lærte folket i synagogen i Kapernaum.
   

Mange blir forarget over Jesu ord
60 Mange av disiplene som hørte det, sa da: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» 61 Jesus visste med seg selv at disiplene hans var forarget, og han sa: «Synes dere dette er anstøtelig? 62 Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? 63 Det er Ånden som gjør levende; her kan mennesket intet utrette. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv. 64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. 65 Og han la til: «Derfor sa jeg til dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen.»
   

Peters bekjennelse
66 Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. 67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» 68 Men Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» 70 Da sa Jesus: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.» 71 Han tenkte på Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, han som var en av de tolv.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.