Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Johannes

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jesus og brødrene hans
7Siden drog Jesus omkring i Galilea. Han ville ikke være i Judea, fordi jødene stod ham etter livet.  2 Det var like før løvhyttefesten, en av jødenes høytider.  3 Brødrene hans sa da til ham: «Dra bort herfra og reis til Judea, så også disiplene dine kan få se de gjerninger du gjør!  4 For ingen virker i det skjulte, hvis han vil bli kjent. Når du nå gjør slike gjerninger, så stå fram for all verden!»  5 For heller ikke brødrene hans trodde på ham.  6 Jesus sa til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid den rette tid.  7 Verden kan ikke hate dere, men meg hater den, fordi jeg vitner om at dens gjerninger er onde.  8 Dere kan dra opp til høytiden; jeg drar ikke, for min tid er ennå ikke kommet.»  9 Dette sa han til dem og ble selv igjen i Galilea. 10 Men etter at brødrene hans var dratt opptil høytiden, drog han også av sted, ikke åpenlyst, men uten at noen la merke til det. 11 Jødene lette etter ham under festen og spurte: «Hvor er han?» 12 Og det ble hvisket mye om ham i mengden. Noen sa: «Han er en god mann.» «Nei, han fører folket vill!» sa andre. 13 Ingen snakket åpent om ham, for de var redde for jødene.
   

Jesus kommer til løvhyttefesten
14 Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. 15 Jødene undret seg og sa: «Hvor har han sin lærdom fra, han som selv ikke har fått noen opplæring?» 16 Jesus svarte: «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg. 17 Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg har den fra meg selv. 18 Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for ham som har sendt ham, taler sant, og det er ikke urett i ham. 19 Har ikke Moses gitt dere loven? Men ingen av dere holder loven. Hvorfor ønsker dere da å drepe meg?» 20 «Du er besatt,» svarte de, «hvem er det som vil drepe deg?» 21 Jesus svarte: «Én gjerning har jeg gjort, og dere undrer dere alle over den. 22 Moses har gitt dere omskjærelsen – det vil si, den skriver seg ikke fra Moses, men fra fedrene – og dere omskjærer, selv om det er sabbat. 23 Hvis nå et menneske blir omskåret på en sabbat for at ikke Moseloven skal bli brutt, kan dere da bli sinte på meg fordi jeg gjorde hele mannen frisk på en sabbat? 24 Døm ikke etter det dere ser, men døm rettferdig!»
   

Hvem er Jesus?
25 Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: «Er ikke dette han som de vil drepe? 26 Og nå står han og taler åpenlyst, og de sier ikke noe til ham. Kanskje rådsherrene virkelig er kommet til at han er Messias? 27 Men vi vet jo hvor denne mannen kommer fra. Når Messias kommer, skal ingen vite hvor han er fra.» 28 Jesus lærte folket på tempelplassen, og nå ropte han ut: «Dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Men jeg er ikke kommet av meg selv, og han som har sendt meg, er troverdig. Ham kjenner dere ikke. 29 Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg.» 30 Da ville de gripe ham, men det var ingen som la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.
   
31 Blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: «Når Messias kommer, skal han da gjøre flere tegn enn denne mannen har gjort?» 32 Fariseerne hørte at folket gikk og hvisket slik om ham, og overprestene og fariseerne sendte nå ut sine menn for å gripe ham. 33 Da sa Jesus: «Ennå en liten stund er jeg hos dere, så går jeg til ham som har sendt meg. 34 Dere skal søke meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme.» 35 Jødene sa til hverandre: «Hvor vil han dra hen, siden vi ikke skal finne ham? Vil han kanskje reise ut til våre landsmenn blant grekerne og preke for grekere? 36 Hva mener han med det han sa: Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der jeg er, dit kan dere ikke komme?»
   
37 På den siste dag i høytiden, den store festdagen, stod Jesus fram og ropte: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» 39 Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten. 40 Noen i folkemengden sa da de hørte hans ord: «Dette må være profeten.» 41 «Nei, det er Messias,» sa andre. Da sa noen: «Messias kommer vel ikke fra Galilea? 42 Sier ikke Skriften at Messias skal være av Davids ætt og komme fra Betlehem, Davids hjemby?» 43 Da ble det splittelse i folkemengden på grunn av ham. 44 Noen ville gripe ham, men det var ingen som la hånd på ham.
   
45 Vaktene kom nå tilbake til overprestene og fariseerne. «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» spurte de. 46 De svarte: «Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.» 47 «Er dere også ført vill?» sa fariseerne. 48 «Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne? 49 Men denne hopen som ikke kjenner loven – forbannet er den!» 50 Nikodemus, en av deres egne, han som en gang før hadde kommet til Jesus, sa da: 51 «Vår lov dømmer vel ikke en mann før han er blitt forhørt, og en vet hva han har gjort?» 52 «Er kanskje du også fra Galilea?» svarte de. «Gransk etter, og du vil finne at ingen profet kommer fra Galilea.»
   

Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd
53 Så gikk de hjem hver til sitt,
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.