Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Johannes

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

< Forrige kapittelNeste kapittel >
8og Jesus gikk ut til Oljeberget.  2 Tidlig neste morgen kom han til templet igjen. Folkemengden samlet seg om ham, han satte seg ned og begynte å undervise dem.  3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram  4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.  5 I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?»  6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.  7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»  8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.  9 Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»
   

Jesus, verdens lys
12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» 13 Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitnesbyrd er ikke gyldig.» 14 Jesus svarte: «Vitner jeg i egen sak, er mitt vitnesbyrd likevel sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. 15 Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. 16 Og om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, men han som har sendt meg, er med. 17 Og i deres egen lov står det skrevet at et vitnesbyrd fra to mennesker skal gjelde som sant. 18 Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.» 19 «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» 20 Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
   

Dit jeg går, kan dere ikke komme
21 Igjen talte Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal søke meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.» 22 Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?» 23 Han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. 24 Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at «jeg er Han», skal dere dø i deres synder.» 25 «Hvem er du?» spurte de. «Hvorfor snakker jeg i det hele tatt med dere?» sa Jesus. 26 «Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»
   
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem. 28 Da sa Jesus: «Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at «jeg er Han», og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg. 29 Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er etter hans gode vilje.» 30 Da han sa dette, var det mange som trodde på ham.
   

Abrahams ætt
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell. 35 En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. 37 Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord får ikke rom hos dere. 38 Jeg taler om det jeg har sett hos Faderen, og dere gjør det dere har hørt hos deres far.» 39 «Vår far er Abraham,» sa de. Jesus svarte: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham. 40 Men dere vil drepe meg – en mann som har sagt dere sannheten, som han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. 41 Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor,» sa de. «Vi har én far, det er Gud.» 42 Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er utgått fra Gud og er kommet til dere. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. 43 Hvorfor skjønner dere ikke det språk jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. 46 Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»
   
48 Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og en besatt?» 49 «Jeg er ikke besatt,» sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50 Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. 51 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet kjenne døden.» 52 Jødene svarte: «Du er besatt. Abraham er død, og likedan profetene, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri kjenne døden. 53 Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» 54 Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingen ting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. 55 Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og tar vare på hans ord. 56 Deres far Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg.» 57 «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»
   
59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.