Hvor mange er mine synder?
1 Mine øyne har sett alt,
mine ører har hørt og forstått.
2 Det dere vet, vet også jeg,
jeg står ikke tilbake for dere.
3 Likevel må jeg tale til Den veldige,
jeg ønsker å gå i rette med Gud!
4 Men dere smører løgnen utover,
kvakksalvere er dere alle sammen.
5 Om dere bare ville tie stille!
Da kunne dere regnes for vise!
6 Lytt til min forklaring,
gi akt på mitt forsvar!
7 Vil dere vitne for Gud med urett,
tale hans sak med svik?
8 Er det Gud dere tar parti for?
Er det hans sak dere fører?
9 Går det da godt når han ransaker dere?
Kan dere narre ham slik man narrer mennesker?
10 Nei, han ville refse dere strengt
hvis dere tok parti i det skjulte.
11 Skulle ikke hans velde skremme dere,
hans skrekk falle over dere?
12 Deres visdomsord er aske,
og deres svar er av leire.
13 Ti stille og la meg føre ordet,
hva som enn skjer med meg!
14 Jeg tygger på mitt eget kjøtt,
jeg går med livet i hendene.
15 Han vil drepe meg, jeg har intet håp,
likevel vil jeg forsvare mine veier for hans ansikt.
16 Kanskje blir dette min redning,
for ingen ugudelig kan komme fram for ham.
17 Lytt nøye til min tale,
la min forklaring klinge i ørene!
18 Se, jeg legger fram min sak,
jeg vet at jeg har rett.
19 Kan noen vinne en sak mot meg?
Da vil jeg tie og dø.
20 Skån meg bare for to ting,
så slipper jeg å skjule meg for deg:
21 Ta din hånd bort fra meg,
og la ikke dine redsler skremme meg!
22 Rop, så skal jeg svare,
eller la meg tale, så svarer du!
23 Hvor er min skyld og mine synder?
Kunngjør mitt lovbrudd og min synd!
24 Hvorfor skjuler du ansiktet
og regner meg som din fiende?
25 Vil du skremme et blad som blåser bort,
forfølge et vissent halmstrå?
26 Ditt klageskrift mot meg er bittert,
du lar meg bøte for min ungdoms synder.
27 Du setter mine føtter i blokken.
Du vokter på alle mine stier,
merker av hvert fotspor.
28 Mennesket er som råte,
det slites ut som møllspiste klær.