Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Hva har jeg i vente?
17Min livskraft er brutt, mine dager tar ende,
          bare graven gjenstår.
          
   
 2 Spottere omgir meg,
          øyet må dvele ved deres motstand.
          
   
 3 Ta vare på mitt pant hos deg!
          Hvem ellers skulle gi meg håndslag?
          
   
 4 Du har stengt deres hjerte for innsikt
          og lar dem oppnå lite ære.
          
   
 5 En mann forteller venner om delingen av arven
          mens øynene til barna slukner.
          
   
 6 Han har gjort meg til et ordtak for folk,
          til en som de spytter i ansiktet.
          
   
 7 Mine øyne er sløvet av sorg,
          og lemmene er som en skygge.
          
   
 8 De rettskafne grøsser av slikt,
          den skyldfrie er opprørt over den ugudelige.
          
   
 9 Den rettferdige holder fast på sin vei,
          for rene hender gir større styrke.
          
   
10 Men kom bare hit, alle sammen!
          Jeg finner ingen som er vis blant dere.
          
   
11 Mine dager tar slutt,
          mine planer ligger knust,
          ja, mine innerste lengsler.
          
   
12 De gjør natten til dag,
          sier lyset er nær selv om det er mørkt.
          
   
13 Hva har jeg å håpe på?
          Dødsriket er min bolig,
          i mørket rer jeg min seng.
          
   
14 Jeg roper til graven: «Du er min far!»
          og til krypet i jorden: «Min mor og søster!»
          
   
15 Hvor er mitt håp?
          Hvem kan vel få øye på det?
          
   
16 Går også håpet til dødsriket?
          Stiger vi sammen ned i støvet?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.