Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Sofar: De onde jubler en kort tid
20Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:
          
   
 2 Igjen og igjen får jeg opprivende tanker,
          de gjør meg urolig.
          
   
 3 Vel må jeg lytte til refs og hån,
          men min forstands kraft gir meg svar.
          
   
 4 Du vet at slik har det alltid vært,
          helt siden mennesket ble satt på jorden;
          
   
 5 de urettferdige jubler en kort tid,
          den ugudelige gleder seg et øyeblikk.
          
   
 6 Om hans hovmod hever seg himmelhøyt
          og hodet når til skyene,
          
   
 7 går han likevel til grunne som skitt.
          De som så ham, spør: «Hvor er han?»
          
   
 8 Som en drøm flyr han bort, de finner ham ikke.
          Han forsvinner som et syn om natten.
          
   
 9 Øyet som så, ser ham ikke lenger,
          han er ikke på sitt hjemsted.
          
   
10 Barna hans må søke godvilje hos fattige;
          med egne hender må han gi rikdommen tilbake.
          
   
11 Ungdomskraften som fylte beina,
          hviler nå med ham i støvet.
          
   
12 Ondskapen er søt i hans munn,
          han gjemmer den under tungen.
          
   
13 Han smatter på den uten å svelge,
          trykker den mot ganen.
          
   
14 Men maten omdannes i magen,
          blir ormegift i hans indre.
          
   
15 Rikdommen han slukte, kaster han opp.
          Gud driver den ut av magen.
          
   
16 Han suger slangegift,
          hoggormens tunge dreper ham.
          
   
17 Aldri får han se bekker
          eller elver som flyter med honning og rømme.
          
   
18 Maten han har strevd for, vil ut,
          han får den ikke ned.
          Han har ingen glede av rikdommen han vant.
          
   
19 For han knuste fattige og lot dem ligge,
          han røvet til seg hus han ikke hadde bygd.
          
   
20 Han finner ingen ro i sitt indre;
          han kan ikke redde det han har så kjært.
          
   
21 Ingen ting unnslipper fråtsingen,
          derfor varer ikke hans velstand.
          
   
22 I hans store overflod blir det trangt,
          ulykken rammer, med full kraft.
          
   
23 For riktig å fylle magen hans
          sender Gud sin brennende vrede
          og lar det regne over ham med kjøtt.
          
   
24 Han flykter fra våpen av jern,
          men såres av en bronsebue.
          
   
25 Han trekker pilen ut av ryggen,
          drar den blanke spissen ut av galleblæren.
          Redsel kommer over ham.
          
   
26 Stummende mørke skjuler ham.
          En ild som ingen puster til, fortærer ham.
          Ulykken rammer dem som er igjen i hans telt.
          
   
27 Himmelen avdekker hans skyld,
          jorden reiser seg mot ham.
          
   
28 Avlingen han fikk i hus, føres bort,
          skylles vekk på Guds vredesdag.
          
   
29 Slik er skjebnen et urettferdig menneske får av Gud,
          arven som Gud har bestemt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. januar 2023

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.