Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Job: Hvor ofte slukner de urettferdiges lampe?
21Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Hør etter hva jeg sier,
          la det være trøsten dere gir.
          
   
 3 Bær over med meg mens jeg snakker;
          når jeg har talt, kan dere spotte.
          
   
 4 Klager jeg over mennesket?
          Har jeg ikke da grunn til å være utålmodig?
          
   
 5 Se på meg! Bli forferdet!
          Hold dere for munnen!
          
   
 6 For når jeg tenker tilbake, blir jeg skremt
          og skjelver over hele kroppen.
          
   
 7 Hvorfor får de urettferdige leve,
          bli gamle og rike?
          
   
 8 Barna er trygge hos dem,
          de ser etterkommere vokse opp.
          
   
 9 Huset har fred for redsler.
          Gud bruker ikke stokken på dem.
          
   
10 Oksens paring slår ikke feil,
          og kua kalver i rett tid.
          
   
11 De slipper guttunger ut som sauer,
          barna danser i glede.
          
   
12 De synger til tromme og lyre
          og jubler til fløytetoner.
          
   
13 De nyter sine dager i lykke
          og går til dødsriket uten smerte.
          
   
14 Men til Gud sier de: «Gå fra oss!
          Vi har ikke lyst til å kjenne din vei.
          
   
15 Hvem er Den veldige, hvorfor skal vi tjene ham?
          Hva får vi igjen for å påkalle ham?»
          
   
16 Ingen har lykken i sin egen hånd.
          La urettferdiges råd være fjernt fra meg!
          
   
17 Hvor ofte slukner lampen til de urettferdige?
          Kommer vel ulykke over dem,
          smerten han deler ut i sin vrede?
          
   
18 Blir de som strå i vinden,
          som agner stormen feier bort?
          
   
19 Sparer Gud straffen til barna?
          Han gir igjen så det kjennes,
          
   
20 lar skyldneren se sin undergang med egne øyne
          og drikke Den veldiges vrede.
          
   
21 For hva bryr vel han seg om etterslekten
          når hans tid er ute?
          
   
22 Men hvem kan belære Gud,
          han som dømmer de høyeste?
          
   
23 Den ene dør i sin velmakt,
          fullstendig sorgløs og rolig,
          
   
24 med bøtter fulle av melk,
          knokler med saftig marg.
          
   
25 Den andre dør med bittert sinn
          og har aldri smakt det gode.
          
   
26 Begge må ligge i støvet,
          dekket av mark og kryp.
          
   
27 Jeg kjenner tankene deres,
          planene dere pønsker ut mot meg.
          
   
28 For dere spør: «Hvor er vel stormannens hus?
          Hvor er vel teltet der de lovløse bodde?»
          
   
29 Har dere ikke spurt de veifarende?
          Har dere ikke forstått det de varsler?
          
   
30 For på ulykkens dag blir den onde spart,
          på vredens dag blir han berget.
          
   
31 Hvem stiller ham til ansvar for hans livsferd,
          hvem krever ham for det han har gjort?
          
   
32 Nei, han blir båret til graven,
          og ved gravkammeret holder de vakt.
          
   
33 Han hviler mykt i dalens mold.
          Alle vil følge etter,
          og en talløs mengde har gått foran.
          
   
34 Hvordan kan dere trøste meg med tomhet
          og svare meg med svik?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.