Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

ANDRE TALERUNDEN (29,1–42,6)
Job: Eg gjekk gjennom mørkret i hans lys
29    Job heldt fram med visdomstalen sin og sa:
          
   
 2 Kunne eg få det som i farne månader,
          dei dagane då Gud vakta over meg,
          
   
 3 då hans lampe skein over hovudet mitt
          og eg gjekk gjennom mørkret i hans lys,
          
   
 4 slik eg hadde det i mine velmaktsdagar
          då Gud var min fortrulege i mitt telt,
          
   
 5 då Den veldige framleis var med meg
          og borna mine var rundt meg,
          
   
 6 då eg vassa i rømme
          og bekker av olje rann frå berget hos meg.
          
   
 7 Når eg gjekk ut til byporten
          og tok sete på torget,
          
   
 8 trekte dei unge seg tilbake så snart dei såg meg,
          og dei gamle reiste seg og stod.
          
   
 9 Hovdingar heldt orda attende,
          la handa over munnen.
          
   
10 Stormenns røyster tagna,
          tunga klistra seg til ganen.
          
   
11 Når dei fekk høyra om meg, prisa dei meg lukkeleg.
          Kvar den som såg meg, tala lovord.
          
   
12 For eg redda den fattige som ropa om hjelp,
          den farlause som ingen hjelpar hadde.
          
   
13 Den forkomne velsigna meg,
          eg fekk enkjers hjarte til å jubla.
          
   
14 Rettferd var kleda eg kledde meg i,
          rettsinn var som kappe og turban.
          
   
15 Eg var auge for den blinde
          og føter for den lamme.
          
   
16 Eg var far for dei fattige
          og granska saka for dei eg ikkje kjende.
          
   
17 Eg knuste kjeven på dei som gjorde urett,
          og redda rovet ut av gapet på dei.
          
   
18 Eg sa: «Eg får døy blant mine eigne,
          dagane mine blir talrike som sandkorn.
          
   
19 Røtene mine når til vatnet,
          og nattedogg kviler i greinene.
          
   
20 Mi ære blir stadig fornya,
          og bogen i handa mi får ny spenst.»
          
   
21 Dei lytta til meg og fekk håp,
          dei tagde når eg gav dei råd.
          
   
22 Når eg hadde tala, tok ingen til motmæle;
          orda mine draup ned over dei.
          
   
23 Dei venta på min tale som på regn,
          med munnen open som mot vårregn.
          
   
24 Når eg smilte til dei, kunne dei ikkje tru det.
          Dei ville ikkje sleppa lyset frå andletet mitt.
          
   
25 Eg valde veg for dei og sat som leiar,
          trona som ein konge framfor hærflokken,
          som ein trøystar for dei sørgjande.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

19. mai 2022

Dagens bibelord

Daniel 9,17–19

Les i nettbibelen

17Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. ... Vis hele teksten

17Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. 18Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet. 19Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.»