1 Ingen er så uvøren at han vekker Leviatan.
Hvem kan da stå seg mot meg?
2 Hvem ga meg noe først så jeg skulle gi ham noe igjen?
Alt under himmelen tilhører meg!
3 Jeg vil ikke tie om Leviatan,
om styrken og den flotte skikkelsen.
4 Hvem kan rive av den skinnet
eller trenge inn i det doble panseret?
5 Hvem kan åpne gapet på den?
Det står skrekk av tanngarden!
6 Langs ryggen løper rekker av skjold,
lukket tett som med segl.
7 Det ene slutter inntil det andre,
ikke et pust kommer inn mellom dem.
8 Skjoldene henger fast sammen,
griper inn i hverandre og kan ikke skilles.
9 Lys stråler fram når den nyser,
øynene er som morgenrøden.
10 Fra gapet går flammer av ild,
gnister spruter fram.
11 Røyk kommer fra neseborene
som fra en kokende gryte over brennende siv.
12 Pusten setter kull i brann,
en flamme står ut av gapet.
13 Styrke har den i nakken.
Redsel hopper foran den.
14 Kjøttvalkene er faste,
de sitter som støpt, disser ikke.
15 Hjertet er fast som stein,
fast som den nederste kvernsteinen.
16 Når den reiser seg, grøsser gudene,
de er lammet av redsel.
17 Om sverdet treffer, biter det ikke på den,
og heller ikke kastevåpen, spyd eller pil.
18 Den akter jern som var det strå
og bronse som morkent tre.
19 Ingen pil fra buen kan jage den.
Stein fra slyngen er som halmstrå mot den.
20 Som halmstrå akter den også klubben,
og den ler mot susende sabler.
21 Under er den som skarpe potteskår,
den setter spor som en treskeslede i gjørme.
22 Den setter dypet i kok som en gryte,
lar havet boble som salve i gryta.
23 Bak den ligger lyset som en sti,
som om havdypet hadde fått sølvhår.
24 Ingen på jorden er som den,
skapt helt uten frykt.
25 Den setter blikket i alt som er høyt,
den er konge over alle stolte rovdyr.