1 Ingen er så uvøren at han vekker Leviatan.
Hvem kan da stå seg mot meg?
2 Hvem ga meg noe først så jeg skulle gi ham noe igjen?
Alt under himmelen tilhører meg!
3 Jeg vil ikke tie om Leviatan,
om hans styrke og flotte skikkelse.
4 Hvem kan rive av ham skinnet
eller trenge inn i hans doble panser?
5 Hvem kan åpne gapet på ham?
Det står skrekk av tanngarden hans!
6 Langs ryggen løper rekker av skjold,
lukket tett som med segl.
7 Det ene slutter inntil det andre,
ikke et pust kommer inn mellom dem.
8 Skjoldene henger fast sammen,
griper inn i hverandre og kan ikke skilles.
9 Lys stråler fram når han nyser,
øynene hans er som morgenrøden.
10 Fra gapet går flammer av ild,
gnister spruter fram.
11 Røyk kommer fra neseborene
som fra en kokende gryte over brennende siv.
12 Pusten setter kull i brann,
en flamme står ut av gapet.
13 Styrke har han i nakken.
Redsel hopper foran ham.
14 Kjøttvalkene er faste,
de sitter som støpt, disser ikke.
15 Hans hjerte er fast som stein,
fast som den nederste kvernsteinen.
16 Når han reiser seg, grøsser gudene,
de er lammet av redsel.
17 Om sverdet treffer, biter det ikke på ham,
og heller ikke kastevåpen, spyd eller pil.
18 Han akter jern som var det strå
og bronse som morkent tre.
19 Ingen pil fra buen kan jage ham.
Stein fra slyngen er som halmstrå mot ham.
20 Som halmstrå akter han også klubben,
og han ler mot susende sabler.
21 Under er han som skarpe potteskår,
han setter spor som en treskeslede i gjørme.
22 Han setter dypet i kok som en gryte,
lar havet boble som salve i gryta.
23 Bak ham ligger lyset som en sti,
som om havdypet hadde fått sølvhår.
24 Ingen på jorden er som han,
skapt helt uten frykt.
25 Han setter blikket i alt som er høyt,
han er konge over alle stolte rovdyr.