Gud sårer og forbinder
1 Rop bare! Er det noen som svarer?
Til hvem av de hellige vender du deg?
2 Uro tar livet av den dumme,
sinne dreper den godtroende.
3 Jeg så den dumme slå rot,
men brått måtte jeg forbanne hans bolig.
4 Barna hans var vergeløse,
knust i porten, og ingen hjalp dem.
5 De sultne spiste opp avlingen hans,
tok den, selv blant torner;
og de tørste grep etter hans gods.
6 For ulykke skyter ikke opp av støvet,
og lidelse gror ikke opp av jorden.
7 Men mennesket er født til lidelse,
gnister som flyr høyt i været.
8 Selv ville jeg heller ha vendt meg til Gud,
ja, til ham ville jeg ha overgitt min sak,
9 han som gjør storverk ingen kan granske,
og under ingen kan telle.
10 Han gir regn over jorden,
sender vann ut over markene.
11 Han reiser de nedbøyde opp,
redder de sørgende i sikkerhet.
12 Han knuser de listiges planer,
deres verk lykkes ikke.
13 Han fanger de vise i deres list,
snedige planer er forhastet.
14 Om dagen møter de mørke,
ved middagstid famler de som om natten.
15 Så redder han den fattige
fra de mektiges sverd, munn og hender.
16 Da blir det håp for den svake.
Ondskapen lukker sin munn.
17 Salig er den som Gud viser til rette.
Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige!
18 For han sårer, og han forbinder.
Han knuser, og hans hånd leger.
19 Gjennom seks trengsler berger han deg,
og i den sjuende skal ulykken ikke nå deg.
20 I uår frir han deg fra døden
og i krig fra kvasse sverd.
21 Du er trygg for stikkende tunge
og frykter ikke kommende ulykke.
22 Du ler av ulykke og hungersnød
og frykter ikke dyrene på jorden.
23 For du har en pakt med steinene på marken.
Villdyrene holder fred med deg.
24 Du får oppleve fred i dine telt,
når du går over eiendommen, mangler du ingenting.
25 Du får oppleve at ætten vokser,
dine etterkommere blir som gress på jorden.
26 Du går i grav i moden alder
slik kornbånd samles i rett tid.
27 Ja, dette har vi gransket, og slik er det.
Hør det og ta det til deg!