Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Neste kapittel >

Job blir satt på prøve
1I landet Us bodde det en mann som hette Job. Han var en hederlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som er ondt.  2 Job fikk sju sønner og tre døtre.  3 Han eide sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. En mengde treller hadde han også. Han var den mektigste mannen i landet der øst.
   
 4 Jobs sønner hadde for skikk å holde gjestebud på omgang hos hverandre. Da sendte de også bud til de tre søstrene sine og bad dem komme og spise og drikke sammen med dem.  5 Når så gjestebudsrunden var over, sendte Job bud på dem for å gjøre soning for dem. Han stod opp tidlig om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt av dem. For han tenkte: «Kanskje har sønnene mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Dette gjorde Job hver gang.
   
 6 Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren; blant dem var også Satan.  7 «Hvor kommer du fra?» spurte Herren. «Jeg har streifet omkring på jorden,» svarte Satan.  8 Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.»  9 Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? 10 Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet. 11 Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» 12 Da sa Herren til Satan: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.» Så gikk Satan bort fra Herren.
   
13 En dag mens sønnene og døtrene satt og spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren, 14 kom det et bud til Job og sa: «Best som oksene gikk for plogen, og eselhoppene beitet like ved, 15 kom noen sabeere og tok dem, og guttene hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne si fra til deg.»
   
16 Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Guds ild fór ned fra himmelen, traff både sauene og guttene og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne si fra til deg.»
   
17 Mens han ennå talte, kom den tredje og sa: «Det kom en hel hop kaldeere, som delte seg i tre flokker, kastet seg over kamelene og tok dem. Guttene hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne si fra til deg.»
   
18 Mens han ennå talte, kom den fjerde og sa: «Sønnene og døtrene dine satt og spiste og drakk hjemme hos den eldste broren. 19 Da kom det med ett en sterk storm borte fra ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge og drepte dem. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne si fra til deg.»
   
20 Da reiste Job seg, flerret kappen sin og klipte av seg håret. Han kastet seg ned, bøyde seg med ansiktet mot jorden 21 og sa:
        «Naken kom jeg fra mors liv,
        naken vender jeg tilbake.
        Herren gav, og Herren tok,
        Herrens navn være lovet!»
   
22 Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job og kom ikke med et eneste vondt ord mot Gud.
   
Neste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.