Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Joel
1 2 3| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Herrens dag 2Blås i horn på Sion og løft hærrop på mitt hellige fjell så alle i landet skjelver! For Herrens dag kommer, den er nær, 2 en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde. Et stort og mektig folk brer seg ut som morgenrøden over fjellet. Det har aldri hatt sin like i tider som var, og vil aldri få det i år som kommer, så lenge slekt følger slekt. 3 Ild fortærer foran dem, og etter dem slikker flammen, landet foran dem er som Edens hage, etter dem er en øde ørken, ingen slipper unna. 4 Som hester er de å se til, som hingster springer de fram, 5 som krigsvogner over fjellene skramler de fram, lik ild som knitrer i halmen, lik et sterkt folk rustet til krig. 6 Folkeslag skjelver for dem, hvert ansikt blir rødt. 7 Som krigere styrter de fram, som stridsmenn stormer de murer. Hver mann går strake veien fram og bøyer ikke av fra stien. 8 De presser ikke hverandre bort, hver mann holder sin plass, mellom kastespyd styrter de fram og lar seg ikke stanse. 9 De farer inn i byen, de stormer opp på muren, de trenger inn i husene, gjennom vinduer går de som tyver. 10 Jorden skjelver foran dem, og himmelen rister. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans. 11 Herren hever stemmen foran sin hær, for veldig er hæren hans, og mektige er de som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende er Herrens dag, hvem kan holde den ut? Vend om, for Gud er nådig 12 Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken. 14 Hvem vet om han vender om og angrer og legger velsignelse etter seg – grødeoffer og drikkoffer for Herren deres Gud. 15 Blås i horn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! 16 Kall folket sammen, hellige forsamlingen! La de gamle samle seg, og la småbarn og spedbarn komme sammen. La brudgommen gå ut fra sitt rom og bruden fra sitt kammer! 17 Mellom forhall og alter skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: « Herre, spar ditt folk, gjør ikke din eiendom til spott så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?» 18 Da ble Herren fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. 19 Og Herren svarte sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene. 20 Fienden fra nord vil jeg drive langt bort fra dere og jage til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst, hans baktropp til havet i vest. Stanken av ham skal stige opp, den vonde lukten hans skal stige opp. Ja, storverk har han gjort. 21 Vær ikke redd, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For Herren har gjort storverk. 22 Vær ikke redde, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt. 23 Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår. 24 Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene renner over av ny vin og fin olje. 25 Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal spise og bli mette og prise navnet til Herren deres Gud, som har handlet så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri bli til skamme. 27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
26. mars 2023
26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. ... Vis hele teksten
26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37For ingen ting er umulig for Gud.» 38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. ... Vis hele teksten
26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Ver helsa, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Ved desse orda vart ho forskrekka og undrast på kva denne helsinga skulle tyda. 30Men engelen sa til henne: «Ver ikkje redd, Maria! For du har funne nåde hos Gud. 31Høyr! Du skal bli med barn og få ein son, og du skal gje han namnet Jesus. 32Han skal vera stor og kallast Son til Den høgste. Herren Gud skal gje han kongsstolen til David, far hans. 33Han skal vera konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» 34Maria sa til engelen: «Korleis skal dette gå til når eg ikkje har vore saman med nokon mann?» 35Engelen svara: «Den heilage ande skal koma over deg, og krafta frå Den høgste skal skyggja over deg. Difor skal òg barnet som blir fødd, vera heilagt og kallast Guds Son. 36Og høyr: Elisabet, slektningen din, ventar ein son, ho òg, på sine gamle dagar. Ho som dei sa ikkje kunne få born, er alt i sjette månaden. 37For ingen ting er umogleg for Gud.» 38Då sa Maria: «Sjå, eg er Herrens tenestekvinne. Lat det gå meg som du har sagt.» Så forlét engelen henne.
26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. ... Vis hele teksten
26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. 28Eŋgel bođii sisa su lusa ja celkkii: “Dearvva dutnje, don gii leat árpmihuvvon! Hearrá lea duinna.” 29Son suorganii sakka eŋgela sániid dihte ja imaštii maid dát buorástahttin mearkkašii. 30Muhto eŋgel celkkii sutnje: “Ale bala, Maria, don leat gávdnan árpmu Ipmila luhtte. 31Don šattat máná vuostá ja riegádahtát bártni, ja don bijat sutnje namman Jesus. 32Son lea stuoris ja gohčoduvvo Alimusa bárdnin, ja Hearrá Ipmil addá sutnje su áhči Davida truvnnu. 33Son ráđđe Jakoba viesu agálaččat, iige su gonagasváldi noga goassege.” 34Maria jearai eŋgelis: “Mo dat sáhttá dáhpáhuvvat go in leat leamaš ovttainge olbmáin.” 35Eŋgel vástidii: “Bassi Vuoigŋa boahtá du badjelii, ja Alimusa fápmu suoivanastá du. Dan dihte lea bassi dat mánná gii riegáda, ja son gohčoduvvo Ipmila bárdnin. 36Du fuolki Elisabet lea maiddái vuordimin bártni, boarisvuođastis. Son gii adnojuvvui sahkuheapmin, lea juo guđát mánus. 37Dasgo ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii.” 38Dalle Maria celkkii: “Mun lean Hearrá bálvaleaddji. Šaddos munnje nugo leat cealkán.” Ja eŋgel vulggii su luhtte eret.