Herrens dag
1 Blås i horn på Sion,
løft hærrop på mitt hellige fjell,
så alle i landet skjelver av redsel!
For Herrens dag er nær, den kommer,
2 en dag med mulm og mørke,
en dag med skyer og skodde.
Det kommer et stort og mektig folk
og brer seg som morgenrøden på fjellet.
Det har aldri hatt sin like
og skal heller ikke få det
fra slekt til slekt i alle år.
3 Foran det fortærer ild,
og bakom slikker flammen.
Foran er landet som hagen i Eden,
og bakom ligger en livløs ørken;
ingen berger seg unna.
4 Som hester er folket å se til,
som hingster farer de fram.
5 De sprenger fram over åsryggene
likesom larmende vogner,
lik ild som knitrer i halmen,
lik en veldig hær, beredt til strid.
6 Folkeslag skjelver for dem,
hvert ansikt er blussende rødt.
7 Som krigere styrter de fram,
som stridsmenn stormer de murer.
Hver går strake veien fram
og bøyer ikke av fra stien.
8 De trenger ikke hverandre bort,
hver mann holder sin plass.
De styrter fram mellom kastespyd
og lar seg ikke stanse.
9 De farer inn i byen,
de stormer opp på muren,
de trenger inn i husene.
Gjennom vinduet går de som tyver.
10 Jorden skjelver foran dem,
og himmelen rister.
Sol og måne formørkes,
og stjernene mister sin glans.
11 Herren løfter sin røst
foran den fylking han fører;
for veldig er hans hær
og tallrike de som lyder hans ord.
Ja, stor og skremmende er Herrens dag,
hvem kan holde den ut?
Vend om, for Gud er nådig!
12 Men selv nå, lyder ordet fra Herren,
vend om til meg av et helt hjerte,
med faste og gråt og klage!
13 Riv ikke klærne sund,
men la angeren rive i hjertet!
Vend om til Herren deres Gud!
For han er nådig og barmhjertig,
langmodig og rik på miskunn;
han kan endre sin plan
så han ikke lar ulykken komme.
14 Kanskje snur han om og endrer sin plan
og lar velsignelse bli tilbake
– grødeoffer og drikkoffer for Herren deres Gud.
15 Blås i horn på Sion,
lys ut en faste
og kunngjør høytidssamling!
16 Kall folket sammen og innvi forsamlingen,
la de gamle komme,
ta småbarn og spedbarn med.
La brudgommen gå ut av sitt rom
og bruden ut av sitt kammer!
17 Mellom forhallen og alteret
skal prestene, Herrens tjenere, gråte
og si: «Herre, spar ditt folk!
Gjør ikke din eiendom til spott,
la ikke fremmede herske over dem!
Hvorfor skal de si blant folkene:
Hvor er deres Gud?»
18 Da ble Herren fylt
av brennende iver for sitt land
og viste medynk med sitt folk.
19 Og Herren svarte sitt folk:
Jeg sender dere korn og vin og olje,
så dere kan bli mette.
Aldri mer skal jeg gjøre dere
til spott blant folkene.
20 Fienden fra nord
vil jeg drive langt bort fra dere
og jage ham til et tørt og øde land,
fortroppen til havet i øst,
baktroppen til havet i vest.
Stank og vond lukt skal stige opp fra ham,
for han satte seg fore å gjøre storverk.
21 Frykt ikke, du åkerjord,
fryd deg og vær glad!
For det er Herren som gjør storverk.
22 Frykt ikke, dere dyr på marken,
for beitene i ødemarken grønnes,
og trærne gir sin frukt,
fikentre og vintre bærer rikt.
23 Fryd dere, Sions sønner,
gled dere i Herren deres Gud!
For i rettferd gir han dere høstregn,
han sender dere regnskyll,
høstregn og vårregn som før.
24 Hver treskeplass fylles med korn,
pressekummene flyter over
av druesaft og olje.
25 Jeg gir dere igjen for de årene
da gresshoppesvermen herjet,
og larven, gnageren og åmen,
min store hær som jeg sendte mot dere.
26 Dere skal spise og bli mette
og prise Herren deres Guds navn.
For han handler underfullt med dere,
og mitt folk skal aldri bli til skamme.
27 Dere skal få sanne
at jeg er hos Israel.
Jeg og ingen annen er Herren deres Gud,
og mitt folk skal aldri bli til skamme.