Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Josva
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Kanaan deles ved loddkasting 14Dette er landområdene som israelittene fikk til eiendom i Kanaans land, og som presten Elasar og Josva, Nuns sønn, og familieoverhodene i Israels stammer tildelte dem. 2 Gjennom loddkasting fordelte de området som eiendom til de ni stammene og den ene halve stammen, slik Herren hadde befalt gjennom Moses. 3 For Moses hadde gitt de to stammene og den halve stammen eiendom på østsiden av Jordan. Men levittene ga han ikke eiendom sammen med dem. 4 Josefs etterkommere utgjorde to stammer, Manasse og Efraim. Levittene fikk ingen del av landet. Men de fikk byer å bo i, med tilhørende beitemarker for buskapen og feet sitt. 5 Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses, og fordelte landet. Kaleb får Hebron 6 Da kom Judas etterkommere til Josva i Gilgal, og kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea. 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å spionere i landet, og jeg avga rapport etter beste skjønn. 8 Mine brødre som fulgte meg dit opp, tok motet fra folket, men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud. 9 Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal være din og dine barns eiendom for alltid fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.» 10 Se, Herren har nå, slik han lovet, latt meg leve i disse førtifem årene, helt fra han ga Moses dette løftet mens Israel vandret i ørkenen, og fram til denne dag. Og se, jeg er i dag åttifem år. 11 Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft til å kjempe er den samme nå som da, både til å dra ut og til å komme hjem. 12 Så la meg nå få dette fjellandet som Herren lovet meg den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan ta landet deres, som han lovet. 13 Da velsignet Josva Kaleb, Jefunnes sønn, og ga ham Hebron til eiendom. 14 Derfor er Hebron hans slekts eiendom den dag i dag, fordi kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, holdt seg trofast til Herren, Israels Gud. 15 Hebron het tidligere Kirjat-Arba, etter den største mannen blant anakittene. Og landet fikk hvile fra krigen. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”