Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Josva
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Juda-landet 15Ved loddkastingen fikk Judas stamme, slekt for slekt, området fram til Edoms grense ved Sin-ørkenen lengst i sør. 2 Sørgrensen går fra enden av Saltsjøen, fra den søndre viken, 3 og fortsetter sør for Akrabbim-skaret over til Sin og videre oppover sør for Kadesj-Barnea, forbi Hesron opp til Addar. Der gjør den en sving mot Karka, 4 går forbi Asmon, når fram til Egypterbekken og går ut til havet. Dette skal være grensen mot sør. 5 Østgrensen er Saltsjøen opp til Jordans utløp. Grensen mot nord begynner ved den viken av Saltsjøen som Jordan renner ut i, 6 og går til Bet-Hogla og nord for Bet-Haaraba opp til Bohans stein. Bohan var sønn av Ruben. 7 Fra Akor-dalen går grensen videre opp til Debir, svinger nordover til Gilgal, som ligger rett imot Adummim-stigningen, sør for elveleiet, og går så til Sjemesj-kilden og videre ut til Rogel-kilden. 8 Grensen fortsetter opp gjennom Ben-Hinnom-dalen langs sørsiden av Jebusitt-høyden, som er Jerusalem, opp til toppen av fjellet som ligger rett vest for Hinnom-dalen, ved nordenden av Refa'im-dalen. 9 Fra toppen av fjellet svinger grensen mot Neftoah-kilden, når fram til byene ved Efron-berget og går så i en bue til Baala, som er Kirjat-Jearim. 10 Fra Baala vender grensen vestover til Se'ir-fjellet, går på nordsiden av Jearim-fjellet, som er Kesalon, ned til Bet-Sjemesj og videre til Timna. 11 Så går grensen nordover til Ekron-høyden, bøyer av mot Sjikkeron, går forbi Baala-fjellet til Jabneel og ender ute ved havet. 12 Grensen mot vest er Storhavet. Dette er grensene rundt området til Judas etterkommere, slekt for slekt. Kaleb inntar Hebron og Debir 13 Josva ga Kaleb, Jefunnes sønn, en del av landet blant Judas etterkommere, slik Herren hadde sagt til Josva. Han ga ham Kirjat-Arba, som var oppkalt etter anakittenes stamfar, og som nå heter Hebron. 14 Kaleb tok landet til de tre anakittene som kom derfra: Sjesjai, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere. 15 Derfra dro han ut mot innbyggerne i Debir. Debir het før i tiden Kirjat-Sefer. 16 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få Aksa, datteren min, til kone.» 17 Otniel, sønn av Kalebs bror Kenas, inntok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone. 18 Da hun kom, overtalte hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva vil du?» 19 Hun svarte: «Gi meg en gave! Siden du har gitt meg dette ørkenlandet, må du også gi meg kilder med vann!» Og han ga henne Øvrekilden og Nedrekilden. Byene i Juda 20 Dette er eiendommen Judas stamme fikk, slekt for slekt: 21 byene i ytterkanten av området til Judas stamme, ved grensen til Edom i sør: Kabseel, Eder og Jagur, 22 Kina, Dimona og Adada, 23 Kadesj, Hasor og Jitnan, 24 Sif, Telem og Bealot, 25 Hasor-Hadatta og Kerijot-Hesron, som nå heter Hasor, 26 Amam, Sjema og Molada, 27 Hasar-Gadda, Hesjmon og Bet-Pelet, 28 Hasar-Sjual, Beer-Sjeba og byene deres, 29 Baala, Ijjim og Esem, 30 Eltolad, Kesil og Horma, 31 Siklag, Madmanna og Sansanna, 32 Lebaot, Sjilhim, Ajin og Rimmon, i alt tjueni byer med landsbyer. 33 I lavlandet: Esjtaol, Sora og Asjna, 34 Sanoah, En-Gannim, Tappuah og Ha'enam, 35 Jarmut, Adullam, Soko og Aseka, 36 Sjaarajim, Aditajim, Haggedera og Gederotajim, fjorten byer med landsbyer. 37 Senan, Hadasja og Migdal-Gad, 38 Dilan, Mispe og Jokteel, 39 Lakisj, Boskat og Eglon, 40 Kabbon, Lahmas og Kitlisj, 41 Gederot, Bet-Dagon, Naama og Makkeda, seksten byer med landsbyer. 42 Libna, Eter og Asjan, 43 Jiftah, Asjna og Nesib, 44 Ke'ila, Aksib og Maresja, ni byer med landsbyer. 45 Ekron med byer og landsbyer, 46 alle byene og landsbyene fra Ekron vestover mot Asjdod, 47 og så Asjdod og Gaza med byer og landsbyer, helt til Egypterbekken og Storhavet, som er grensen der. 48 I fjellandet: Sjamir, Jattir og Soko, 49 Danna og Kirjat-Sanna, som nå heter Debir, 50 Anab, Esjtemo og Anim, 51 Gosen, Holon og Gilo, elleve byer med landsbyer. 52 Arab, Duma og Esjan, 53 Janim, Bet-Tappuah og Afeka, 54 Humta, Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior, ni byer med landsbyer. 55 Maon, Karmel, Sif og Jutta, 56 Jisreel, Jokdeam og Sanoah, 57 Kajin, Gibea og Timna, ti byer med landsbyer. 58 Halhul, Bet-Sur og Gedor, 59 Maarat, Bet-Anot og Eltekon, seks byer med landsbyer. 60 Kirjat-Baal, som er Kirjat-Jearim, og Rabba, to byer med landsbyer. 61 I ørkenen: Bet-Haaraba, Middin og Sekaka, 62 Hannibsjan, Ir-Hammelah og En-Gedi, seks byer med landsbyer. 63 Men landet til jebusittene, som bodde i Jerusalem, maktet ikke Judas stamme å ta. Det bor jebusitter blant Judas etterkommere i Jerusalem til denne dag. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”