Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Josva
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Loddkastingen i Sjilo 18Hele Israels menighet samlet seg i Sjilo og satte opp telthelligdommen der. Landet omkring var nå underlagt dem. 2 Men sju stammer av israelittene hadde ennå ikke fått sin del av arven. 3 Da sa Josva til israelittene: «Hvor lenge vil dere vente før dere går og inntar det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere? 4 Velg dere tre mann fra hver stamme som jeg kan sende ut. De skal gjøre seg klare og dra omkring i landet og skrive en liste over eiendommene hver stamme skal arve, og så komme tilbake til meg. 5 De skal dele landet i sju deler. Juda skal bli boende i sitt område i sør, og Josefs ætt kan beholde sitt område i nord. 6 Dere skal beskrive de sju delene av landet og bringe listen hit til meg. Så skal jeg kaste lodd for dere her, foran Herren vår Guds ansikt. 7 Levittene skal ikke ha noen andel sammen med dere, for prestetjenesten for Herren er deres arv. Gad og Ruben og halvparten av Manasses stamme har allerede fått sitt land på den andre siden av Jordan, mot øst, det som Moses, Herrens tjener, ga dem.» 8 Mennene som skulle gå ut og beskrive landet, gjorde seg klar til å dra, og Josva sa til dem: «Gå omkring i landet og beskriv det! Kom siden tilbake til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her, foran Herren vår Gud, i Sjilo.» 9 Mennene gikk av sted og dro gjennom hele landet. I en bokrull beskrev de byene i de sju landsdelene. Så gikk de tilbake til Josva, til leiren ved Sjilo. 10 Og Josva kastet lodd for dem der, foran Herrens ansikt. Der delte Josva landet mellom israelittene, hver stamme fikk sin del. Benjamins land 11 Det første loddet falt på Benjamins stamme, slekt for slekt. De fikk området mellom Judas og Josefs stamme. 12 Deres grense mot nord begynte ved Jordan og gikk oppover høydedraget nord for Jeriko og videre vestover fjellet fram til ørkenen ved Bet-Aven. 13 Derfra gikk grensen sørover mot Lus, til høydedraget ved Lus, det vil si Betel, og så ned til Atrot-Addar, til fjellet sør for Nedre Bet-Horon. 14 Så svingte grensen og gikk sørover i en bue på vestsiden av fjellet sør for Bet-Horon og nådde fram til Kirjat-Baal, det vil si Kirjat-Jearim, en by som tilhørte Juda. Dette var vestgrensen. 15 Grensen mot sør gikk fra utkanten av Kirjat-Jearim. Den gikk vestover til Neftoah-kilden, 16 og så gikk den ned til kanten av det fjellet som ligger midt imot Ben-Hinnom-dalen, nord for Refa'im-dalen. Videre gikk den gjennom Hinnom-dalen på sørsiden av Jebusitt-høyden ned til Rogel-kilden. 17 Der svingte grensen mot nord, gikk fram til Sjemesj-kilden og til Gelilot, som ligger rett imot Adummim-høyden, og så ned mot steinen til Bohan, Rubens sønn. 18 Videre gikk den nordover til høydedraget ovenfor Araba-sletten og ned i dalen. 19 Der fortsatte grensen til høyden ved Bet-Hogla og nådde fram til den nordligste viken av Saltsjøen, ved utløpet av Jordan. Dette var grensen mot sør. 20 Jordan dannet grensen mot øst. Dette var eiendommen til Benjamins stamme, slekt for slekt, og grensene omkring den. 21 Byene som tilfalt Benjamins stamme, slekt for slekt, var Jeriko, Bet-Hogla og Emek-Kesis, 22 Bet-Haaraba, Semarajim og Betel, 23 Haavvim, Happara og Ofra, 24 Kefar-Haammoni, Haofni og Geba, tolv byer med omkringliggende landsbyer. 25 Videre: Gibeon, Rama og Beerot, 26 Mispe, Kefira og Mosa, 27 Rekem, Jirpeel og Tarala, 28 Sela, Ha'elef og Jebus, det er Jerusalem, Gibea og Kirjat-Jearim, fjorten byer med omkringliggende landsbyer. Dette var eiendommen til Benjamins etterkommere, slekt for slekt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”