Fjerde sang
Alef
4א
1 Gullet har mistet sin glans,
det fine gullet er forandret!
De hellige steinene ligger strødd
på alle gatehjørner.
Bet
ב
2 Sions utvalgte sønner,
verdt sin vekt i gull,
blir regnet som leirkar,
et verk fra pottemakerens hånd!
Gimel
ג
3 Selv sjakaler holder spenene fram,
de lar ungene suge.
Men folket, min datter, er blitt hjerteløst
som strutsen i ørkenen.
Dalet
ד
4 Spedbarna er tørste,
tungen klistrer seg til ganen.
Småbarna tigger om brød,
men ingen gir dem en bit.
He
ה
5 De som spiste lekre retter,
faller om i gatene.
De som ble fostret opp i skarlagen,
kaster seg over dyngene.
Waw
ו
6 Skylden til folket, min datter,
er større enn synden i Sodoma,
som brått ble ødelagt
uten at noen hadde rørt henne.
Zajin
ז
7 De innvidde i folket mitt var renere enn snø,
mer skinnende enn melk.
Kroppen deres var rødere enn koraller,
lemmene var av safir.
Het
ח
8 De er blitt svartere enn sot,
en kjenner dem ikke igjen på gaten.
Huden strammer seg om knoklene,
den er blitt tørr som ved.
Tet
ט
9 Bedre var det å falle for sverd
enn å falle for sult,
tæres bort og bli drept
av åkrer uten grøde.
Jod
י
10 Kjærlige kvinner
koker barna sine,
de er blitt maten deres.
Folket, min datter, er knust.
Kaf
כ
11 Herren har øst av sin harme,
tømt ut sin brennende vrede.
Han har satt fyr på Sion,
grunnvollene fortæres av ild.
Lamed
ל
12 Ingen konge på jorden,
ingen i hele verden trodde
at en motstander eller fiende
kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
Mem
מ
13 Det hendte fordi profetene syndet
og prestene førte skyld over seg.
De lot blodet av rettferdige
flyte i byen.
Nun
נ
14 Blinde flakker de om i gatene,
tilsølt med blod,
ingen kan røre
klærne deres.
Samek
ס
15 «Av veien! Uren!» roper folk til dem.
«Av veien! Ikke rør!»
De flykter og flakker omkring.
Alle folkeslag sier: «De får ikke bo her.»
Pe
פ
16 Herren selv har spredt dem,
han vil ikke se dem lenger.
De aktet ikke prestene
og var ikke nådige mot de gamle.
Ajin
ע
17 Vi holder ut, øynene blir såre,
vi ser forgjeves etter hjelp.
Vi har stått på vakt og speidet
etter et folk som ikke kunne hjelpe.
Tsade
צ
18 De voktet hvert skritt vi tok,
vi kunne ikke gå på gatene våre.
Enden var nær, vår tid var ute,
ja, enden var kommet.
Qof
ק
19 De som jaget oss, var raskere
enn ørnene under himmelen.
Over fjellene forfulgte de oss,
i ørkenen lå de og lurte på oss.
Resj
ר
20 Herrens salvede, vår pust,
ble fanget i gravene deres.
Det var om ham vi sa:
«I hans skygge skal vi leve blant folkene.»
Sjin
ש
21 Fryd og gled deg, datter Edom,
du som bor i landet Us.
Men begeret kommer også til deg,
du skal bli full og kle deg naken.
Taw
ת
22 Din skyld er betalt, datter Sion,
aldri mer vil han føre deg bort.
Men din skyld, datter Edom, straffer han deg for,
dine synder viser han fram.