Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Andre offerlover 7Dette er loven om skyldofferet, høyhellig er det: 2 På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal skyldofferdyret slaktes. Blodet skal presten stenke rundt om på alteret, 3 og alt fettet skal han ofre: fetthalen, fettet som dekker innvollene, 4 begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene. 5 Presten skal la det gå opp i røyk på alteret som gaveoffer for Herren. Dette er skyldofferet. 6 Alle menn som er prester, kan spise av det. På et hellig sted skal det spises. Høyhellig er det. 7 Med skyldofferet skal det være som med syndofferet; samme lov gjelder for dem begge. Det skal tilhøre den presten som gjør soning med det. 8 Og den presten som bærer fram et brennoffer for noen, skal få skinnet av det offerdyret som han har båret fram. 9 Ethvert grødeoffer som bakes i ovn, kokes i gryte eller stekes på helle, skal tilhøre den presten som bærer dem fram. 10 Men alle andre grødeoffer, enten de er blandet med olje eller er tørre, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene like mye som den andre. 11 Dette er loven om fredsofferet som blir ofret til Herren: 12 Dersom noen bærer det fram som takkoffer, skal han sammen med takkofferet bære fram runde usyrede kaker med olje i, usyrede flate brød, smurt med olje, og fint mel som er blandet med olje og knadd til kaker. 13 I tillegg til kakene skal han bære fram syret brød som sitt offer sammen med takkofferet og fredsofferet. 14 Av ofrene skal han gi ett av hvert slag i gave til Herren. Det skal tilhøre presten som stenker blodet av fredsofferet på alteret. 15 Kjøttet av et fredsoffer som er takkoffer, skal spises samme dag som det bæres fram. Ikke noe av det må bli liggende til neste morgen. 16 Dersom slaktofferet hans er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som det bæres fram. Men det som blir igjen, kan spises dagen etter. 17 Dersom det ennå er noe igjen av offerkjøttet den tredje dagen, skal det brennes opp. 18 Men hvis noen likevel spiser kjøttet av fredsofferet den tredje dagen, vil Gud ikke ha glede i den som har ofret det, og det blir ikke regnet ham til gode. Det er urent, og den som spiser av det, fører skyld over seg. 19 Offerkjøtt som berører noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise slikt kjøtt. 20 Men en person som spiser kjøtt av Herrens fredsoffer med urenhet på seg, skal støtes ut fra sitt folk. 21 Når en person berører noe urent, enten det er urenhet på et menneske eller det er et urent dyr eller noe annet urent og motbydelig, og han så spiser kjøtt av Herrens fredsoffer, da skal han støtes ut fra folket sitt. 22 Herren sa til Moses: 23 Si til israelittene: Dere skal ikke spise fett, verken av okse, sau eller geit. 24 Fettet av selvdøde dyr og av dyr som er revet i hjel, kan brukes til hva som helst, men dere må aldri spise det. 25 For hver den som spiser fettet av dyr som det ofres gaveoffer av til Herren, skal støtes ut fra folket sitt. 26 Dere må ikke spise blod verken av fugl eller fe, hvor dere enn bor. 27 Hver den som spiser noe slags blod, skal støtes ut fra folket sitt. 28 Herren sa til Moses: 29 Si til israelittene: Den som vil bære fram et fredsoffer til Herren, skal komme med det offeret han vil gi Herren av fredsofferet sitt. 30 Med egne hender skal han komme med det som et Herrens gaveoffer. Han skal komme med både fettet og bryststykket, og bryststykket skal svinges som et svingeoffer for Herrens ansikt. 31 Presten skal la fettet på alteret gå opp i røyk. Men bryststykket skal Aron og sønnene hans ha. 32 Det høyre låret skal dere gi presten som gave av fredsofferet deres. 33 Den av Arons sønner som bærer fram blodet og fettet av fredsofferet, skal ha det høyre låret som sin del. 34 For brystet som svinges, og låret som gis i gave, tar jeg imot fra israelittene når de bærer fram sine fredsoffer. Jeg gir dem til presten Aron og sønnene hans. Dette er en evig forskrift for israelittene. 35 Dette er den delen Aron og sønnene hans skal ha av Herrens gaveoffer den dagen de føres fram for å gjøre prestetjeneste for Herren. 36 Dette påla Herren israelittene å gi dem den dagen de blir salvet. Dette er en evig forskrift for dem gjennom alle slekter. 37 Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og fredsofferet, 38 som Herren ga Moses på Sinai-fjellet den dagen han påla israelittene å bære fram sine offer for Herren i Sinai-ørkenen. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
01. april 2023
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. ... Vis hele teksten
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”