Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.
Videoklippene er hentet fra Lukasevangeliet - «Tegn til tro».
Copyright © 2004 Det Norske Bibelselskap, Det Døvekirkelige Arbeid og Døves Media
Utgitt med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet og Døve Venners Felleslegat av 1994.

Oversettelse og tegning: Odd Inge Schröder
Videoproduksjon: Døves Media, Ål

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Lukas

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jesus sender ut de sytti
10Siden utpekte Herren sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.  2 Han sa til dem:
        Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.
 3 Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver.  4 Ta ikke med dere pung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk.  5 Men når dere kommer inn i et hus, skal dere si: «Fred være med dette hjem!»  6 Om han som bor der, vil ta imot fred, skal freden dere kommer med, hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv.  7 Bli boende der i huset, og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus!  8 Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere,  9 helbred de syke som er der, og si: «Guds rike er kommet nær til dere.» 10 Men når dere kommer inn i en by og de ikke vil ta imot dere, så gå ut på gatene og si: 11 «Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, skal dere ha; vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær.» 12 Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen.
   
13 Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. 14 Men Tyrus og Sidon skal slippe lettere i dommen enn dere. 15 Og du Kapernaum, du som vil opphøyes like til himmelen, til dødsriket skal du støtes ned!
   
16 Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.
   
17 De sytti kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde ånder adlyder oss når vi nevner ditt navn!» 18 Han svarte: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19 Ja, jeg har gitt dere makt til å trå slanger og skorpioner under fot og makt over alt fiendens velde, og ingenting skal skade dere. 20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen.»
   

Faderen og Sønnen
21 I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. Ja, Far, for dette var din gode vilje. 22 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er uten Faderen, og ingen vet hvem Faderen er uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
   
23 Da han var alene med disiplene, sa han til dem: «Salige er de øyne som ser det dere ser! 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»
   

Den barmhjertige samaritan
25 Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» 26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hva leser du der?» 27 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: «Hvem er så min neste?» 30 Jesus tok spørsmålet opp og sa:
        En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød.
31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. 32 Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: «Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
   
36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør likeså.»
   

Jesus hos Marta og Maria
38 På sin vei kom han til en landsby, hvor en kvinne som hette Marta, tok imot ham i sitt hjem. 39 Marta hadde en søster som hette Maria; hun satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.