Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jesus sender ut 72 andre 10Herren pekte ut 72 andre. Han sendte dem ut to og to. De skulle gå i forveien, til alle byer og steder dit Jesus ville dra. 2 Jesus sa til dem: «Det er mye korn på åkeren. Men det er ikke nok arbeidere til å ta kornet inn. Be herren som eier åkeren, om å sende ut arbeidere. Så kan de ta inn kornet hans. 3 Gå nå! Jeg sender dere ut som lam blant ulver. 4 Ta ikke med dere pengepung, ikke sekk og ikke sko. Stans ikke og hils på noen ved veien. 5 Når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: 'Fred i dette huset!' 6 Hvis det bor noen der som elsker fred, skal freden bli hos det mennesket. Hvis ikke, skal freden vende tilbake til dere. 7 Bli værende i det huset. Spis og drikk det de setter fram. For en arbeider er verdt sin lønn. Gå ikke rundt fra hus til hus. 8 I én by tar folk imot dere når dere kommer. Da skal dere spise det de setter fram for dere. 9 Gjør de syke i byen friske, og si til dem: 'Guds rike er kommet nær til dere!' 10 I en annen by tar de ikke imot dere. Gå da ut på gaten og si: 11 'Vi vil ikke engang ha støvet fra byen deres. Vi børster det av føttene våre. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær!' 12 Jeg sier dere: Det skal komme en dag. Da skal det gå bedre med Sodoma enn med denne byen. 13 Stakkars deg, Korasin by! Stakkars deg, Betsaida by! Mektige ting har skjedd hos dere. Tenk om det samme hadde skjedd i Tyros og Sidon! Folket der ville ha angret for lenge siden. De hadde kledd seg i sørgeklær og satt seg i støvet. De hadde snudd om på livet sitt. 14 En dag skal Gud dømme alle. Da skal det gå bedre med Tyros og Sidon enn med dere. 15 Og du, Kapernaum by: Skal du løftes opp til himmelen? Nei, du skal bli kastet ned i dødsriket! 16 Den som hører på dere, hører på meg. Den som forkaster dere, forkaster meg. Men han forkaster også Gud, som har sendt meg.» De 72 kommer tilbake 17 De 72 kom glade tilbake. De sa: «Herre! Når vi nevner ditt navn, er selv demonene lydige mot oss.» 18 Jesus sa til dem: «Jeg så Satan. Han falt ned fra himmelen, som et lyn. 19 Jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner. Jeg har gitt dere makt over alle fiendens krefter. Aldri skal noe skade dere. 20 Men ikke vær glade for at åndene er lydige mot dere. Vær heller glade for at navnene deres er skrevet inn i himmelen!» 21 Da jublet Jesus, for Den hellige ånd fylte ham med glede. Og Jesus sa: «Jeg priser deg, Far, du Herre over himmel og jord! For du har skjult dette for de vise og kloke. Og du har avslørt det for de enkle og små. Ja, Far! Slik ville du ha det. 22 Min Far har gitt alt til meg. Ingen andre vet hvem Sønnen er. Det vet bare Far. Og ingen andre vet hvem Far er. Det vet bare Sønnen, og de som sønnen vil avsløre det for.» 23 Jesus og lærlingene var alene. Da sa Jesus til dem: «Lykkelige er dere som ser alt dette med egne øyne! 24 Jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser. Men de fikk ikke se det. Og de ville gjerne høre det dere hører. Men de fikk ikke høre det.» Mannen fra Samaria 25 En mann som var ekspert på loven, kom fram. Han ville utfordre Jesus og sa: «Mester! Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» 26 Jesus svarte: «Hva står det skrevet i loven? Kan du si meg det?» 27 Mannen sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte. Du skal elske ham av hele din sjel. Du skal elske ham med all din styrke og med all din forstand. Og du skal elske ditt medmenneske som deg selv.» 28 Jesus sa til mannen: «Du svarte riktig. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men eksperten på loven ga seg ikke. Han sa til Jesus: «Hvem er mitt medmenneske?» 30 Jesus svarte på spørsmålet. Han sa: «En mann gikk fra Jerusalem ned til byen Jeriko. Noen ranere overfalt ham. De rev av ham klærne og slo ham ned. Så stakk de av og lot ham ligge der halvdød. 31 En prest kom tilfeldigvis ned den samme veien. Han så mannen, men han gikk forbi på den andre siden av veien. 32 En tjener fra tempelet kom også til stedet. Han så mannen, men han gikk forbi på den andre siden av veien. 33 En fiende fra Samaria var også på reise. Han kom dit mannen lå. Han så mannen og følte med ham. 34 Han gikk bort til mannen. Han renset sårene hans med olje og vin. Han la bandasje på sårene. Så løftet han mannen opp på sitt eget esel. Han tok ham med til et vandrerhjem og stelte ham. 35 Neste morgen gikk han til eieren av stedet. Han ga eieren to mynter av sølv og sa: 'Ta deg av denne mannen. Hvis det koster mer, skal jeg betale når jeg kommer tilbake.'» 36 Jesus sa til eksperten på loven: «Hva synes du? Hvem av disse tre var et medmenneske for mannen som ble ranet?» 37 Eksperten svarte: «Han som gjorde noe og viste nåde mot mannen.» Jesus sa: «Gå og gjør som han, du.» Jesus hos Marta og Maria 38 Jesus og lærlingene gikk videre. Jesus kom til en landsby. En kvinne som het Marta tok imot ham som gjest. 39 Marta hadde en søster som het Maria. Hun satte seg ned ved føttene til Jesus og hørte på det han sa. 40 Men Marta var travelt opptatt med å gjøre i stand. Hun kom bort til Jesus og sa: «Herre, søsteren min lar meg gjøre alt arbeidet alene. Bryr du deg ikke om det? Si til henne at hun skal hjelpe meg!» 41 Jesus svarte: «Marta, Marta, du er urolig og bekymret for så mange ting. 42 Men bare én ting er nødvendig. Maria har valgt det aller beste. Det skal ingen ta fra henne.» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”