Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Herrens bønn 11Jesus var et sted og ba. Da han avsluttet bønnen, sa en av lærlingene hans: «Herre, lær oss å be, slik Johannes gjorde. For han lærte sine lærlinger å be.» 2 Jesus sa til dem: «Når dere ber, skal dere si: Far! Gjør navnet ditt hellig. Kom med ditt rike. 3 Gi oss det brødet vi trenger hver dag. 4 Tilgi oss alt vi gjør galt, slik vi tilgir alle som gjør galt mot oss. Sett oss ikke på prøver som får oss til å falle.» 5 Jesus sa: «Tenk dere at det er midt på natten. En av dere går til en venn og sier: 'Kjære deg, lån meg tre brød! 6 For en annen venn har kommet til meg. Han er på reise, og jeg har ikke noe mat å gi ham.' 7 Da vil ikke vennen der inne svare: 'Ikke forstyrr meg. Døra er låst allerede. Barna mine og jeg har lagt oss. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.' 8 Nei, jeg sier dere: Han står opp og gir deg alt du trenger. Ikke fordi du er en venn, men fordi du ikke vil gi deg. 9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal døren bli åpnet for dere. 10 For den som ber, skal få. Den som leter, skal finne. Den som banker på, skal døren bli åpnet for. 11 Er noen av dere far? Om sønnen din ber om en fisk, vil du da gi ham en orm? 12 Om han ber om et egg, vil du da gi ham en skorpion? 13 Selv dere som er onde, vil gi gode gaver til barna deres. Tenk da hvor gjerne Far i himmelen vil gi Den hellige ånd til den som ber ham!» Jesus er sterkere enn Beelsebul 14 En gang kastet Jesus ut en demon av en mann. Demonen var stum. Da demonen var borte, kunne mannen snakke. Folk undret seg. 15 Men noen sa: «Jesus kaster demonene ut. Men det er Beelsebul, herskeren over demonene, som hjelper ham.» 16 Andre utfordret Jesus. De ba ham om et tegn fra himmelen. 17 Jesus visste hva de tenkte. Han sa: «Borgerkrig ødelegger et kongerike. Den ene familien kaster seg over den andre. 18 Nå sier dere at Beelsebul hjelper meg å kaste ut demonene. Mener dere at Satan er i krig med seg selv? Hvordan kan da riket hans bli stående? 19 Men tenk om Beelsebul hjelper meg. Hvem er det da som hjelper deres egne? De kaster også ut demoner. Slik ser dere at deres egne folk dømmer dere. 20 Men hva om jeg kaster ut demonene med Guds finger? Da har Guds rike kommet til dere. 21 En sterk mann vokter gården sin med våpen. Han får ha eiendommen sin i fred. 22 Men hva om det kommer en som er sterkere? Da vinner han over den sterke mannen. Han tar alle våpnene som den sterke stolte på. Så deler han ut det han tok fra ham. 23 Er du ikke med meg? Da er du mot meg. Hjelper du meg ikke med å samle? Da sprer du. 24 Hva skjer når en uren ånd forlater et menneske? Den farer gjennom steder uten vann. Den leter etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier ånden: 'Jeg drar tilbake til huset jeg kom fra.' 25 Så kommer ånden tilbake. Den finner huset rengjort og pyntet. 26 Da drar ånden av sted igjen. Den får med seg sju andre ånder. De er enda ondere. Så flytter åndene inn og blir boende der. Hvordan blir det for dette mennesket? Det blir verre enn det var fra først av.» 27 Da Jesus sa dette, ropte en kvinne i mengden: «Lykkelig er hun som bar deg i magen, og som ga deg bryst!» 28 Jesus svarte: «Ja, men enda mer: Lykkelige er de som hører Guds ord og holder fast på det!» Menneskesønnen og Jona-tegnet 29 Stadig flere mennesker samlet seg rundt Jesus. Han begynte å tale til dem og sa: «Menneskene i vår tid er onde. De krever å få se tegn. Men de skal ikke få noe tegn, bare Jona-tegnet. 30 Jona ble et tegn for innbyggerne i byen Ninive. Slik skal Menneskesønnen bli et tegn for menneskene i vår tid. 31 En dag skal Gud dømme alle. Da skal dronningen fra Saba stå opp. De som lever nå, skal stå opp sammen med henne. Og hun skal dømme dem. Hun kom helt fra enden av jorda, for hun ville lytte til visdommen fra kong Salomo. Og se, her er en som er større enn Salomo! 32 Folk fra Ninive skal stå opp igjen den dagen Gud dømmer. Menneskene i vår tid skal stå opp sammen med dem. Og de fra Ninive skal dømme dem. For de snudde om på livet da de hørte budskapet fra Jona. Og se, her er en som er større enn Jona! Lampen og krukken 33 Hva gjør vi når vi tenner en oljelampe? Vi gjemmer ikke lampen i kjelleren eller under en krukke. Nei, vi setter lampen fram på en holder. Da blir lyset synlig for alle som kommer inn. 34 Øyet ditt er kroppens lampe. Hva om øyet ditt er klart og rent? Da er hele kroppen fylt av lys. Men hva om øyet er sykt? Da er også kroppen fylt av mørke. 35 Så pass på at ikke lyset i deg er mørke! 36 Hvis kroppen din er fylt av lys, er ingen del av den i mørke. Det er som når en lampe lyser på deg med strålene sine: Lyset fyller alt.» Jesus kritiserer ekspertene på loven 37 Jesus hadde avsluttet talen sin. Da kom en ekspert på loven. Han ba Jesus om å spise hos seg. Jesus gikk inn og tok plass ved bordet. 38 Eksperten på loven så på Jesus og undret seg. For Jesus dyppet ikke hendene i vann før måltidet. 39 Men Herren sa til ham: «Nå vil jeg snakke til dere som er eksperter på loven: Dere renser kopper og skåler på utsiden. Men på innsiden er dere griske og fulle av ondskap. 40 Er dere så tankeløse? Hvem har laget alt det ytre? Har ikke han også laget det indre? 41 Gi heller bort det dere har oppi skålene. Gi det til de fattige! Da blir alt rent for dere. 42 Så skam dere, eksperter på loven! Dere gir Gud en tidel av krydderet, og av de minste grønnsakene. Men dere glemmer rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Gjør det ene, men ikke glem det andre! 43 Skam dere, eksperter på loven! Dere elsker å sitte på de beste plassene i synagogen. Dere elsker at folket på torget bukker for dere. 44 Skam dere! Dere er som usynlige graver. Folk vet ikke om dem, selv om de går rett over dem.» 45 En av dem som underviste i loven, sa til Jesus: «Mester! Når du sier dette, fornærmer du oss også.» 46 Jesus svarte: «Skam dere, også dere som underviser i loven! Dere legger mange tunge byrder på menneskene, mer enn de klarer å bære. Men selv vil dere ikke røre dem med en finger. 47 Skam dere! Dere bygger graver til minne om profetene. Men det var forfedrene deres som drepte dem. 48 Dere vet hva forfedrene deres gjorde. Og dere mener at det var riktig. Det var de som drepte profetene, men dere bygger gravene deres. 49 Det er derfor Guds visdom har sagt: 'Jeg sender profeter og apostler til dem. Noen skal de drepe, andre skal de forfølge.' 50 Blodet har rent fra alle drepte profeter, helt fra verden ble til. Menneskene i dag skal stå ansvarlige for dette blodet. 51 Det starter med blodet fra Abel. Det går helt fram til blodet fra Sakarja, som som dødemellom alteret og tempelet. Ja, jeg sier dere: Menneskene i dag skal stå ansvarlige! 52 Skam dere, dere som underviser i loven! Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen. Dere har ikke gått inn selv, og dere har hindret andre som ville gå inn.» 53 Jesus gikk derfra. Men ekspertene på loven og skriftene presset seg på. De spurte ham om mye. 54 For de ville prøve å ta ham for noe han sa. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”