Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.
Videoklippene er hentet fra Lukasevangeliet - «Tegn til tro».
Copyright © 2004 Det Norske Bibelselskap, Det Døvekirkelige Arbeid og Døves Media
Utgitt med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet og Døve Venners Felleslegat av 1994.

Oversettelse og tegning: Odd Inge Schröder
Videoproduksjon: Døves Media, Ål

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Lukas

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Bekjennelse uten frykt
12Imens strømmet folk til i tusenvis, og de stimlet slik sammen at de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til disiplene:
        Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet!
 2 Ingen ting er gjemt uten at det skal fram, og ingen ting skjult uten at det skal bli kjent.  3 Derfor skal det dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i ørene på folk i det innerste rom, skal bli ropt ut fra hustakene.
   
 4 Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre mer.  5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!  6 Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.  7 Men til og med hvert hår dere har på hodet, er telt. Så frykt ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.
   
 8 Jeg sier dere: Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.  9 Men den som fornekter meg for menneskene, han skal også bli fornektet for Guds engler. 10 Og den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse. 11 Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller hva dere skal si. 12 For det skal Den Hellige Ånd lære dere i samme stund.
   

Den rike bonden
13 En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg!» 14 Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» 15 Så sa han til dem alle: «Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» 16 Og han fortalte dem en lignelse: «Det var en gang en rik mann. Jorden hans hadde båret godt, 17 og han tenkte: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18 Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19 Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?
   
21 Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»
   

Vær ikke bekymret!
22 Han sa til disiplene:
        Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger.
23 Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. 24 Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! 25 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 26 Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? 27 Se på liljene! De verken spinner eller vever, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 28 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere! Så lite tro dere har! 29 Vær ikke engstelige, og tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. 30 For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette. 31 Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg. 32 Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.
   
33 Selg det dere eier, og gi pengene til de fattige. Skaff dere punger som ikke slites ut, og en uforgjengelig skatt i himmelen, hvor tyver ikke kommer til, og møll ikke ødelegger. 34 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
   

Vær beredt når Herren kommer!
35 Spenn beltet om livet og hold lampene tent, 36 lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. 37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. 38 Ja, lykkelige er de som han finner beredt, selv om han først kommer i andre eller tredje nattevakt.
   
39 Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når tyven kom, ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. 40 Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
   
41 Da spurte Peter: «Herre, er denne lignelsen bare for oss, eller er den for alle?» 42 Herren svarte:
        Hvem er en tro og klok forvalter, en som herren betror oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rette tid?
43 Det er den tjeneren som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake. Lykkelig er han! 44 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. 45 Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», og så gir seg til å slå tjenesteguttene og pikene og ete og drikke og fylle seg. 46 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. 47 Den tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det han vil, han skal få mange slag. 48 Men den som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, han skal slippe med færre.
        Den som har fått mye, ventes det mye av. Og den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av.
   

Ikke fred, men strid
49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; hvor jeg ønsker at den alt var tent! 50 En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført! 51 Mener dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid. 52 Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: Tre mot to og to mot tre; 53 far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
   

Å tyde tiden
54 Han sa også til folket:
        Når dere ser at det skyer til i vest, sier dere straks: Nå kommer det regn, og slik blir det.
55 Og når dere merker at det blåser fra sør, sier dere: Nå blir det varmt, og det blir slik. 56 Hyklere! Det dere ser på jorden og himmelen, vet dere å tyde; hvorfor kan dere ikke da tyde denne tid?
   
57 Og hvorfor dømmer dere ikke ut fra dere selv om hva som er rett? 58 Når du er på vei til domstolen med din motpart, så gjør hva du kan for å komme overens med ham mens dere ennå er på veien. Ellers trekker han deg for dommeren, dommeren overgir deg til vokteren, og vokteren kaster deg i fengsel. 59 Jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.