Helbredelse på sabbaten
1 En gang var Jesus gjest hos en rådsherre som var fariseer. Det var sabbat, og alle holdt øye med ham. 2 Da kom det til ham en mann som hadde vattersott, 3 og Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?» 4 Men de tidde. Da tok han på mannen, helbredet ham og lot ham gå. 5 Og han sa til dem: «Dersom en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?» 6 De kunne ikke svare noe på dette.
Beskjedenhet og gjestfrihet
7 Da han la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse:
8 Når du blir bedt i selskap, så sett deg ikke øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som er gjevere enn du, 9 slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: «Gi plass for denne gjesten!» Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst. 10 Nei, når du er buden et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, så verten kan komme og si til deg: «Venn, sett deg høyere opp!» Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn. 11 For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
12 Han sa også et ord til den som hadde innbudt ham: «Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. 13 Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. 14 Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.»
Det store gjestebudet
15 En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» 16 Jesus sa:
Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!» 18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: «Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» 19 En annen sa: «Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» 20 Og en tredje sa: «Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme.» 21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette. Da ble hans herre harm og sa til ham: «Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» 22 Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.» 23 Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. 24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud.»
Hva det koster å være en disippel
25 En stor flokk fulgte nå med ham, og han vendte seg til dem og sa:
26 Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. 27 Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.
28 Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? 29 For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham 30 og si: «Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.» 31 Eller hvis en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen? 32 Og er han ikke det, sender han menn av sted mens fienden ennå er langt borte, for å tinge om fred.
33 Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.
34 Salt er en god ting. Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? 35 Det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel; det er bare til å kaste.
Den som har ører å høre med, hør!