Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jesus på besøk 14En av ekspertene på loven ba Jesus hjem til seg. Han var en av lederne deres. Nå skulle Jesus spise hos ham. Det var på sabbaten, som var hviledagen. Ekspertene på loven fulgte nøye med på alt Jesus gjorde. 2 Da sto en mann foran Jesus. Mannen hadde vann i kroppen, og han var hoven i armer og bein. 3 Jesus sa til ekspertene på loven og skriftene: «Er det lov å gjøre folk friske på hviledagen? Eller er det ikke lov?» 4 Ingen av dem svarte. Da tok Jesus på mannen og gjorde ham frisk. Så sa han at mannen kunne gå. 5 Jesus sa til dem som var der: «Tenk om en av dere har en sønn som faller i brønnen, eller en okse. Vil du ikke dra dem opp fra brønnen med en gang, selv om det er hviledag?» 6 Ekspertene på loven og skriftene kunne ikke svare på dette. De ydmyke skal settes høyt 7 Jesus la merke til hvordan gjestene valgte de beste plassene ved bordet. Han brukte en sammenligning og sa til dem: 8 «Har noen bedt deg i bryllup? Ikke ta den beste plassen ved bordet. Kanskje en annen av gjestene er viktigere enn deg. 9 Så kommer han som har bedt dere, og sier til deg: 'Gi plass til denne gjesten!' Da må du skamme deg. Du må ta den bakerste plassen i stedet. 10 Nei, dette skal du gjøre når du blir bedt: Gå inn og ta den bakerste plassen. Så kommer han som har bedt deg. Når han ser deg, sier han: 'Gode venn, kom lenger fram!' Da får du ære mens alle gjestene ser på. 11 For Gud vil ydmyke den som setter seg selv høyt. Men han vil løfte opp den som ydmyker seg selv.» Hvem skal du be? 12 Jesus sa til mannen som hadde bedt ham: «Skal du gjøre i stand til middag eller fest? Ikke be vennene dine. Ikke be søsknene dine eller familien din. Ikke be rike naboer heller. For de vil be deg en annen gang. Og så har du fått det samme som du ga. 13 Nei, hva skal du gjøre når du har selskap? Be mennesker som er fattige og uføre. Be de som ikke kan gå, og de som er blinde. 14 Da er du lykkelig. For disse kan ikke gi det samme tilbake. Men de som lever rett, skal stå opp fra de døde. Og da skal du få det samme tilbake fra Gud.» Den store festen 15 En av gjestene hørte det Jesus sa. Han sa til Jesus: «Lykkelig er den som får være med på måltidet i Guds rike!» 16 Jesus svarte: «En mann skulle ha en stor fest. Han ba inn mange. 17 Så kom tiden da festen skulle begynne. Mannen sendte slaven sin av sted. Han skulle si til gjestene: 'Velkommen! Nå er alt gjort i stand.' 18 Da begynte den ene gjesten etter den andre å komme med bortforklaringer. Den første sa: 'Jeg har kjøpt et jorde utenfor byen. Jeg må ut og se på det. Du må hilse og be ham tilgi meg!' 19 En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser til å pløye med. Jeg må ut og prøve dem. Du må hilse og be ham tilgi meg!' 20 En tredje sa: 'Jeg har fått meg en kone og giftet meg. Jeg kan dessverre ikke komme.' 21 Slaven kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble herren i huset sint. Han sa til slaven: 'Skynd deg! Gå ut i alle gater og smug i byen. Hent de fattige og uføre. Hent de som er blinde, og de som ikke kan gå. Ta dem med hit!' 22 Så sa slaven: 'Herre! Jeg har gjort som du ga ordre om. Men det er ennå plass.' 23 Da sa Herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene. Overtal folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt! 24 For jeg sier dere: Ingen av dem jeg ba inn, skal få smake maten på festen min.'» Det koster å være lærling 25 Mye folk gikk nå sammen med Jesus. Han snudde seg mot dem og sa: 26 «Vil du komme til meg? Vil du være min lærling? Da må du elske meg høyere enn din egen far og mor. Du må elske meg høyere enn kone og barn, høyere enn brødre og søstre. Ja, du må elske meg høyere enn ditt eget liv. 27 Vil du være min lærling? Da må du bære ditt eget kors og følge etter meg. 28 Vil noen av dere bygge et tårn? Da må du først regne ut hva det koster. Du må se om du har nok penger til å fullføre det. 29 Men hva når du har lagt grunnmuren? Greier du ikke å fullføre arbeidet? Alle som ser det, kommer til å gjøre narr av deg. 30 De sier: 'Denne mannen begynte å bygge. Men han greide ikke å fullføre arbeidet.' 31 Eller tenk om en konge planlegger å gå til krig mot en annen konge. Da går han først gjennom planen. Han må vite om ti tusen mann er nok. For den andre kongen vil kanskje møte ham med tjue tusen mann. 32 Kanskje er ikke ti tusen mann nok? Og kanskje er den andre kongen langt borte enda? Da sender den første kongen ut folk. Så kan de forhandle om fred. 33 Vil noen av dere være min lærling? Da må du slippe alt du eier. Salt uten smak 34 Salt er godt. Men hvis saltet mister smaken, hva skal da gi saltet smaken igjen? 35 Det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel. Det er bare å kaste det. Har du ører å høre med? Så hør! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”