Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
SAUEN, MYNTEN OG SØNNENE (15,1‒32) 15Alle tollerne og de som brøt med Guds vilje, kom stadig til Jesus for å høre på ham. 2 Men ekspertene på loven og skriftene var misfornøyd. De sa: «Denne mannen godtar folk som bryter Guds bud. Han spiser sammen med dem!» 3 Da brukte Jesus denne sammenligningen. Han sa til dem: Sauen som var borte 4 «Tenk om en av dere eier hundre sauer. Så blir en av dem borte. Da vil han gå fra de nittini ute i ødemarken. Så vil han lete etter den sauen som er borte. Han vil lete til han finner den. 5 Og han blir glad når han har funnet sauen. Han legger den på skuldrene dine. 6 Så kommer han hjem igjen til huset sitt. Da samler han venner og naboer og sier: 'Kom og vær glade med meg! Jeg har funnet sauen som var borte.' 7 Jeg sier dere: Slik er det når én som bryter med Guds vilje, snur om på livet sitt. Da blir det stor glede i himmelen! Gleden blir større enn over nittini andre som lever rett og ikke trenger å snu om på livet sitt. Sølvmynten som ble funnet 8 Eller tenk om en kvinne har ti mynter av sølv. Hva om hun mister én? Da vil hun tenne en lampe. Så vil hun feie huset. Hun leter nøye til hun finner mynten. 9 Og når hun har funnet den, ber hun venner og naboer komme. Så sier hun: 'Kom og gled dere med meg! Jeg har funnet mynten jeg mistet!' 10 Jeg sier dere: Slik er det også når én som bryter med Guds vilje, snur om på livet sitt. Da blir det glede blant Guds engler!» Sønnen som kom hjem 11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sønnen sa til faren: 'Far, gi meg arven jeg skal få når du dør'. Faren delte alt han eide. Han ga det til de to sønnene. 13 Noen dager senere skjedde det: Den yngste sønnen pakket sammen alt sitt. Så dro han til et land langt borte. Der levde han et vilt liv. Han sløste bort alt han eide. 14 Så hadde sønnen brukt opp alt. Da ble det stor mangel på mat i landet. Sønnen begynte å sulte. 15 Han gikk til en av innbyggerne i landet og ville bli der. Mannen sendte ham ut på jordene sine. Han skulle passe griser. 16 Grisene åt grønnsaker fra jorda. Sønnen ønsket bare å spise seg mett på grønnsakene. Men ingen ga ham noe. 17 Da kom sønnen til seg selv. Han sa: 'Faren min har mange arbeidere. De har mer enn nok å spise. Men jeg går her og sulter i hjel! 18 Nå vil jeg gå jeg hjem til faren min. Så vil jeg si til ham: Far, jeg har gjort galt mot Gud, og jeg har gjort galt mot deg. 19 Jeg fortjener ikke å være sønnen din lenger. Men la meg få være som en av arbeiderne dine.' 20 Så reiste sønnen seg og gikk hjem til faren sin. Han var ennå langt borte. Da fikk faren se ham. Og faren følte med ham. Han løp imot sønnen sin og kastet seg om halsen på ham. Og han kysset sønnen på kinnene. 21 Sønnen sa til faren sin: 'Far, jeg har gjort galt mot Gud og mot deg. Jeg fortjener ikke å være sønnen din lenger.' 22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Hent de beste klærne og kle på ham! Sett ring på fingeren hans! Gi ham sko på føttene! 23 Hent den feiteste kalven og slakt den. Nå skal vi spise og være glade! 24 For denne sønnen min var død, men nå er han levende. Han var borte, men nå er han funnet.' Og så begynte de å feire. 25 Den eldste sønnen hadde vært ute på åkeren. Nå kom han tilbake. Han nærmet seg huset. Da hørte han musikk og dans. 26 Han ropte på en av tjenerne og spurte: 'Hva er det som skjer?' 27 Tjeneren svarte: 'Broren din er kommet. Faren din har fått ham trygt hjem igjen. Derfor har han slaktet den feiteste kalven.' 28 Den eldste sønnen ble rasende. Han ville ikke gå inn. Faren hans kom ut og snakket inderlig til ham. 29 Men sønnen sa til faren sin: 'Se på meg! Jeg har arbeidet for deg i så mange år. Jeg har aldri gjort imot det budet du har gitt meg. Jeg ville gjerne ha feiret med vennene mine. Men du har aldri gitt meg en geitekilling en gang. 30 Så kommer denne sønnen din hjem. Han har brukt opp det du skulle leve av. Han har brukt det sammen med horer. Og så slakter du den feiteste kalven for ham!' 31 Da sa faren hans: 'Kjære barnet mitt! Du er alltid hos meg. Alt jeg har, er ditt. 32 Men nå må vi feire og være glade! For broren din var død, men nå er han levende. Han var borte, men nå er han funnet!'» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”