Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Fristelser og tilgivelse 17Jesus sa til lærlingene sine: «Fristelsene kommer, det er ikke til å unngå. Men stakkars den som frister en annen. 2 Vil du friste en av disse små? Det er bedre at noen henger en kvernstein rundt halsen din og kaster deg i havet. 3 Pass på dere selv! Om broren din bryter Guds med Guds vilje, så si det til ham. Kanskje snur han om på livet sitt. Da skal du tilgi ham. 4 Men hva om han bryter med Guds vilje og sårer deg sju ganger om dagen? Kanskje han kommer tilbake til deg sju ganger og sier: 'Jeg skal snu om på livet mitt.' Da skal du tilgi ham.» Tro og tjeneste 5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!» 6 Herren svarte: «Det er nok at troen er som et lite sennepsfrø. Da kan dere si til morbær-treet: 'Trekk opp røttene dine og plant deg i havet!' Og treet vil gjøre som dere sier. 7 Tenk om en av dere har en slave som pløyer eller gjeter. Så kommer slaven hjem fra åkeren. Da sier du ikke: 'Kom hit og sett deg ned!' 8 Nei, du sier: 'Lag middag til meg! Kle deg om! Server meg når jeg spiser og drikker! Etterpå kan du spise og drikke selv.' 9 Hva gjør du når slaven har gjort alt du sa? Takker du ham? Nei. 10 Slik er det med dere også. Når dere har gjort alt dere har fått beskjed om, skal dere si: 'Vi er slaver. Vi fortjener ingen takk. Vi har bare gjort det vi skulle.'» Den ene som takket 11 Jesus var på vei til Jerusalem. Han kom fra Galilea, der han vokste opp. Nå gikk han inn i Samaria. I dette området bodde et annet folk. 12 Jesus kom til en landsby. Der kom ti menn imot ham. De hadde en hudsykdom. Så de stanset et stykke unna. 13 De ropte: «Jesus, mester, vis nåde mot oss!» 14 Jesus så dem og svarte: «Gå og vis dere for prestene!» De gikk. Og mens de var på vei, ble de rene. 15 Men en av mennene kom tilbake. For han så at han var blitt frisk, og han priste Gud så alle hørte det. 16 Han kastet seg ned foran føttene til Jesus og takket ham. Denne mannen var fra Samaria. 17 Jesus sa: «Var det ikke ti menn som ble rene? Hvor er de ni? 18 Var det ingen andre som kom tilbake for å prise Gud? Var det bare denne mannen fra et annet folk?» 19 Jesus sa til mannen: «Reis deg og gå! Du stolte på meg. Det har reddet deg.» Når Guds rike kommer 20 Ekspertene på loven og skriftene spurte Jesus: «Når kommer Guds rike?» Jesus svarte: «Guds rike er ikke synlig for øynene når det kommer. 21 Ingen skal si: 'Se, her er det!' eller: 'Det er der borte!' For Guds rike er midt iblant dere.» 22 Jesu sa til lærlingene: «Det skal komme andre tider. Da skal dere lengte etter å få oppleve en dag med Menneskesønnen. Men dere skal ikke få oppleve det. 23 Da skal noen si til dere: 'Se, han er der!' eller 'Han er her!' Men ikke gå dit, og ikke følg dem. 24 For lynet lyser opp himmelen fra horisont til horisont. Slik skal det være den dagen Menneskesønnen kommer. 25 Men først må Menneskesønnen lide mye. Og de som lever nå, skal forkaste ham. 26 Husk hvordan det var i Noahs dager. Slik skal det også være i Menneskesønnens dager. 27 Folk spiste og drakk, de giftet seg og ble giftet bort. Men en dag gikk Noah inn i arken. Så kom flommen, og alle døde. 28 Husk også hvordan det var i Lots dager. Folk spiste og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget. 29 Men en dag dro Lot ut av Sodoma. Da regnet det ild og svovel fra himmelen, og alle døde. 30 Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen viser seg. 31 Er du oppe på taket den dagen? Ikke gå inn i huset for å hente sakene dine. Er du ute på åkeren? Ikke se deg tilbake. 32 Husk hva som hendte med kona til Lot. 33 For hva skjer med den som vil sikre livet sitt? Han skal miste det. Men hva med den som mister livet sitt? Han skal bli i live. 34 Jeg sier dere, den natten skal to mennesker ligge i samme seng. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 35 To kvinner skal male korn på samme kvern. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.» 37 Lærlingene spurte Jesus: «Hvor skal dette skje, Herre?» Jesus svarte: «Gribbene samler seg der den døde kroppen ligger». |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”