Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Enken og dommeren 18Jesus ville at lærlingene alltid skulle be og ikke miste motet. Han brukte en sammenligning 2 og sa: «I en by var det en dommer. Han hadde ikke ærefrykt for Gud, og ikke respekt for mennesker. 3 I samme by var det en enke. Hun kom til dommeren mange ganger og sa: 'Døm mellom meg og motstanderen min! Gi meg det jeg har rett til!' 4 Dommeren svarte lenge nei. Men så sa han til seg selv: 'Jeg har ikke ærefrykt for Gud. Jeg har ikke respekt for mennesker. 5 Men denne enken gjør meg helt utslitt. Jeg skal gi henne det hun har rett til. Ellers kommer hun og slår meg i ansiktet til slutt.'» 6 Og Herren sa: «Hør hva denne urettferdige dommeren sier. 7 Hvordan er det da med Gud? De som Gud har utvalgt, roper til ham dag og natt. Skal ikke Gud la disse menneskene få det de har rett til? Tror dere Gud vil la dem vente? 8 Jeg sier dere: Gud skal snart gi dem det de har rett til. Men hva når Menneskesønnen kommer? Finner han da noen som tror her på jorden?» Tolleren og eksperten på loven 9 Jesus talte til noen som var sikre på at de selv levde rett. Derfor så de ned på alle andre. Han brukte en sammenligning og sa: 10 «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var en ekspert på loven. Den andre var en toller som krevde inn skatt. 11 Eksperten på loven stilte seg opp. Han sto for seg selv og ba slik: 'Kjære Gud! Andre mennesker er grådige, de lever galt, og de bryter ekteskapet. Takk for at jeg ikke er slik som dem. Og takk for at jeg ikke er som den tolleren der. 12 Jeg faster to ganger i uken. Og jeg gir ti prosent av alt jeg tjener, til tempelet.' 13 Tolleren sto langt bak. Han ville ikke løfte blikket mot himmelen. Han slo hendene mot brystet og sa: 'Kjære Gud! Tilgi meg, for jeg har gjort imot din vilje.'» 14 Og Jesus fortsatte: «Jeg sier dere: Tolleren hadde fått tilgivelse da han gikk hjem. Det hadde ikke eksperten på loven. For Gud vil ydmyke den som setter seg selv høyt. Men han vil løfte opp den som ydmyker seg selv.» Jesus og barna 15 Noen mennesker bar også spedbarna til Jesus. De ville at Jesus skulle berøre barna. Lærlingene så det og snakket strengt til dem. 16 Men Jesus ba dem komme fram. Han sa: «La de små barna komme til meg! Ikke hold dem tilbake. Guds rike er for slike som dem. 17 Hør hva jeg sier: Ta imot Guds rike slik som et lite barn! For ellers kommer dere ikke inn i det.» Den rike mannen 18 En mann som satt i Rådet, spurte Jesus: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» 19 Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Det er bare én som er god. Det er Gud. 20 Du kjenner disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ære din far og din mor.» 21 Mannen sa: «Jeg har holdt alt dette fra jeg var ung.» 22 Da Jesus hørte det, sa han: «Det er en ting du mangler. Selg alt du eier. Del ut pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Så kan du komme og følge meg.» 23 Da mannen hørte dette, ble han dypt fortvilet. For han var svært rik. 24 Jesus så på ham og sa: «Det er vanskelig å komme inn i Guds rike for de som eier mye. 25 Hvor vanskelig er det å komme inn i Guds rike for en som er rik? Det er enklere for en kamel å komme gjennom øyet på en nål!» 26 De som hørte på Jesus, sa: «Hvem kan da bli reddet?» 27 Jesus svarte: «Det er umulig for mennesker. Men det er mulig for Gud.» 28 Peter sa: «Se på oss. Vi har forlatt alt vi har. Vi har fulgt deg.» 29 Jesus sa til dem: «Hør hva jeg sier! Hvis du velger Guds rike, må du være villig til å gi opp alt: hus, kone, brødre og søstre, foreldre og barn. 30 Men du skal få mye mer igjen allerede nå. Og du skal få evig liv i den verden som kommer.» Jesus forteller tredje gang at han skal lide 31 Jesus tok de tolv lærlingene med seg bort fra folk. Han sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem. Alt profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal skje. 32 Menneskesønnen skal bli utlevert til fremmede folk. De skal håne ham og mishandle ham og spytte på ham. 33 De skal piske ham, og de skal drepe ham. Men han skal stå opp igjen den tredje dagen.» 34 Lærlingene skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem. De forsto ikke hva Jesus sa. Den blinde tiggeren ved Jeriko 35 Jesus nærmet seg Jeriko. En mann satt ved veien og tigget. Han var blind. 36 Mannen hørte at det var mye folk på veien. Han spurte hva som skjedde. 37 Folk svarte: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» 38 Da ropte mannen høyt: «Jesus, sønn av kong David! Vis nåde mot meg!» 39 De som gikk foran Jesus, ba mannen strengt om å være stille. Men mannen ropte bare enda høyere: «Du sønn av kong David! Vis nåde mot meg!» 40 Jesus stanset. Han ba de andre om å hente mannen. Mannen kom bort til Jesus, og Jesus spurte ham: 41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Mannen svarte: «Herre, gjør så jeg kan se igjen.» 42 Jesus sa til ham: «Du skal se igjen! Du stolte på meg. Det har reddet deg.» 43 Med en gang kunne mannen se igjen. Han fulgte Jesus videre, og han priste Gud. Hele folket så det, og de sang lovsanger til Gud. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”