Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Diskusjon ved tempelet 20En dag sto Jesus på plassen ved tempelet. Han underviste folket og forkynte godt nytt. Overprestene og ekspertene på skriftene sto også der, sammen med lederne i Rådet. 2 De sa til Jesus: «Si oss, har du lov til å undervise her? Og i så fall: Hvem har gitt deg lov til det?» 3 Jesus svarte: «Jeg vil også spørre dere om en ting. Si meg: 4 Hvem ga Johannes rett til å døpe? Var det Gud i himmelen, eller var det menneskene?» 5 Overprestene diskuterte med ekspertene på skriftene og lederne i Rådet. De sa til hverandre: «Hva om vi svarer: 'Det var Gud i himmelen som ga Johannes rett til å døpe'? Da vil Jesus si: 'Så hvorfor trodde dere ikke på Johannes?' 6 Men hva om vi svarer: 'Det var mennesker som ga Johannes rett til å døpe'? Da vil hele folket steine oss. For de tror at Johannes var en profet.» 7 Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» 8 Jesus sa til dem: «Da svarer ikke jeg heller. Jeg sier ikke hvem som har gitt meg lov til å undervise her.» Vinbøndene og sønnen 9 Jesus begynte å tale til folket igjen. Han brukte en sammenligning og sa: «En mann plantet en vinmark. Han leide ut vinmarken til noen bønder og dro ut på reise. Han skulle være lenge borte. 10 Så kom tiden da de skulle ta inn druene. Da sendte mannen en slave til bøndene. For mannen ville ha sin del av frukten. Men bøndene tok og pisket slaven. De sendte ham tilbake uten druer. 11 Mannen sendte en annen slave. Men bøndene tok og pisket denne slaven også. De hånte ham og sendte ham tilbake uten druer. 12 Mannen sendte en tredje slave. Bøndene slo ham og kastet ham ut. 13 Da sa herren som eide vingården: 'Hva skal jeg gjøre? Jo, jeg sender sønnen min, han som jeg elsker. Bøndene vil sikkert ha respekt for ham.' 14 Bøndene så at sønnen kom. De sa til hverandre: 'Dette er han som skal arve vingården. Vi dreper ham! Så blir arven vår.' 15 Bøndene kastet sønnen ut av vingården og drepte ham. Hva skal herren over vingården gjøre nå? 16 Han skal komme selv og drepe bøndene. Vingården skal han gi til andre.» Folk som hadde hørt på, sa: «Dette må aldri skje!» 17 Jesus så på dem og svarte: «Tenk på det som står skrevet. Hva betyr dette? De som bygget hus, kastet steinen bort. Men denne steinen har blitt grunnsteinen for hele huset. 18 Alle som faller mot denne steinen, skal gå i stykker. Og den som steinen faller på, skal bli knust.» 19 Ekspertene på skriftene sto der sammen med overprestene. De skjønte at sammenligningen handlet om dem. De ville gjerne ta Jesus til fange der og da. Men de var redde for folket. Keiseren og Gud 20 Overprestene og ekspertene på loven holdt øye med Jesus. De sendte ut noen menn for å spionere på ham. Mennene skulle late som om de var interessert. Men de skulle høre om Jesus sa noe de kunne ta ham for. Da kunne de utlevere ham til den romerske guvernøren. 21 Mennene kom til Jesus og sa: «Mester! Du snakker alltid sant når du underviser. Det vet vi. Og du gjør ikke forskjell på folk. Du underviser sant og rett om veien til Gud. 22 Har vi lov til å betale skatt til keiseren, eller ikke?» 23 Men Jesus merket at de ville lure ham. Han sa til dem: 24 «Vis meg en mynt av sølv. Hvem har bildet og navnet sitt på denne mynten?» De svarte: «Keiseren.» 25 Jesus sa til dem: «Så gi keiseren det som hører keiseren til. Og gi Gud det som hører Gud til.» 26 Mennene greide ikke å ta Jesus for det han sa foran folket. De undret seg over svaret og sa ikke mer. Gud vekker opp de døde 27 Noen menn fra en annen gruppe kom til Jesus. De ble kalt for saddukeere. Det er de som ikke tror at Gud skal vekke opp de døde. Mennene sa til Jesus: 28 «Mester! Moses har skrevet denne regelen til oss: 'Det kan hende at en mann dør. Han har kanskje en kone, men ingen barn. Da skal broren til den døde gifte seg med denne kona. Han skal få barn med henne. Og de skal regne det som barnet til den avdøde broren.' 29 Men så var det syv brødre i en familie. Den eldste broren tok seg en kone. Men han døde uten å få barn. 30 Den nest eldste broren giftet seg med henne og døde. 31 Det samme gjorde den tredje. Og slik gikk det med alle de sju brødrene. Alle giftet seg med henne, og alle døde uten å få barn. 32 Til slutt døde kvinnen også. 33 Hva så når de står opp fra de døde? Hvilken av brødrene skal ha henne til kone da? Alle sju har vært gift med henne.» 34 Jesus sa til dem: «Mennesker i denne verden gifter seg og blir giftet bort. 35 Men noen får stå opp fra de døde. For Gud ser at de er verdige til det. De får være med i den verden som skal komme. Og der gifter de seg ikke, og de blir ikke giftet bort. 36 For de kan ikke dø lenger. De er som engler. Da de sto opp fra de døde, ble de til barn igjen. De er barn av Gud. 37 De døde står virkelig opp. Det har Moses vist i fortellingen om tornebusken. Der sier Moses at Herren er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. 38 Og Gud er ikke en Gud for de døde, men for de levende. Alle disse er levende for Gud.» 39 Noen av ekspertene på skriftene sa da til Jesus: «Mester, du svarte godt.» 40 Og de våget ikke å stille flere spørsmål til Jesus. Davids sønn og Davids Herre 41 Jesus sa til dem: «Kristus er den som Gud har salvet. Hvordan kan folk si at Kristus er kong Davids sønn? 42 For David sier i Salmene: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd. 43 Jeg skal legge dine fiender foran deg, så du kan hvile føttene på dem. 44 David kaller altså Kristus for Herre. Hvordan kan Kristus samtidig være Davids sønn?» Advarsel mot ekspertene på skriftene 45 Hele folket lyttet. Da sa Jesus til lærlingene: 46 «Pass dere for ekspertene på skriftene! De vil gjerne gå omkring i lange kapper. De liker at folk bukker for dem på torget. De elsker å sitte lengst framme i synagogene. De vil ha de beste plassene i selskap. 47 De spiser grådig hos fattige enker. De ber lange bønner så folk skal se det. Men Gud skal dømme dem desto hardere.» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”