Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.
Videoklippene er hentet fra Lukasevangeliet - «Tegn til tro».
Copyright © 2004 Det Norske Bibelselskap, Det Døvekirkelige Arbeid og Døves Media
Utgitt med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet og Døve Venners Felleslegat av 1994.

Oversettelse og tegning: Odd Inge Schröder
Videoproduksjon: Døves Media, Ål

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Lukas

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jesus for Pilatus
23Dermed brøt hele forsamlingen opp og førte ham til Pilatus.  2 Der begynte de å føre klagemål mot ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge.»  3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Det er dine ord,» svarte Jesus.  4 Da sa Pilatus til overprestene og til folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»  5 Da tok de sterkere i: «Han oppvigler folket med sin lære over hele Judea; han begynte i Galilea og er kommet helt hit.»
   
 6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer,  7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han Jesus over til ham; for Herodes var også i Jerusalem i de dagene.
   

For Herodes
 8 Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn.  9 Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. 10 Overprestene og de skriftlærde var der også og kom med sterke anklager mot ham. 11 Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene sine. Så la han en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
   

Pilatus feller dommen
13 Pilatus kalte da sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket 14 og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han oppvigler folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at han er skyldig i noe av det dere anklager ham for. 15 Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har altså ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. 16 Jeg vil derfor la ham piske, og så sette ham fri.» 17 Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri. 18 Da ropte de alle som én: «Bort med ham! Gi Barabbas fri!» 19 Barabbas var en mann som satt fengslet for opptøyer i byen og for mord. 20 Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21 Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!» 22 For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg lar ham piske, og så gir jeg ham fri.» 23 Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket. 24 Pilatus bestemte da at det skulle bli som de krevde. 25 Han løslot den de bad om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overgav han til det som de ville.
   

Jesus blir korsfestet
26 Så førte de ham bort. På veien tok de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne, og tvang ham til å bære korset etter Jesus.
   
27 En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. 28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. 29 For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de kvinner som ikke føder og ikke gir bryst! 30 Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! 31 For gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?»
   
32 Også to andre, to forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham. 33 Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. 34 Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. 35 Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst,» sa de, «la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.» 36 Også soldatene gjorde narr av ham; de rakte eddikvin opp til ham 37 og sa: «Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!» 38 For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»
   
39 En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» 40 Men den andre bebreidet ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? 41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» 42 Og han sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» 43 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»
   

Jesus dør
44 Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time, 45 fordi solen var formørket. Forhenget i templet revnet i to. 46 Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.
   
47 Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: «Denne mannen var sannelig rettferdig!» 48 Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem. 49 Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.
   

Jesus blir gravlagt
50 Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, 51 som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og var en av dem som ventet på at Guds rike skulle komme. 52 Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. 53 Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og hvor ingen ennå var lagt. 54 Det var helgaften, like før sabbaten begynte.
   
55 De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der. 56 Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.