Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel |
Kvinnene finner graven tom 24Det ble tidlig morgen den første dagen i uken. Da kom kvinnene til graven. De hadde med seg olje som luktet godt. Den hadde de laget i stand. 2 Da fikk de se at steinen var rullet bort fra inngangen til graven. 3 De gikk inn, men de fant ikke kroppen til Herren Jesus. 4 Kvinnene visste ikke hva de skulle tro. Plutselig sto to menn sammen med dem. Klærne deres strålte av lys. 5 Kvinnene ble redde. De bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende hos de døde? 6 Han er ikke her, han har stått opp. Husk hva han sa til dere i Galilea. 7 Han sa: 'Menneskesønnen skal bli utlevert til mennesker som bryter med Guds vilje. Han skal falle i deres hender; dette må skje. De skal korsfeste ham, men etter tre dager skal han stå opp igjen.'» 8 Da husket kvinnene hva han hadde sagt. 9 De skyndte seg tilbake fra graven. Så fortalte de alt dette til de elleve, og til alle de andre. 10 Kvinnene ved graven var Maria Magdalena, Johanna, Maria som var mor til Jakob, og de andre som var med. De fortalte alt til apostlene. 11 Apostlene mente det var tomme ord. De trodde ikke på kvinnene. 12 Men Peter reiste seg og løp ut til graven. Han bøyde seg og så inn. Der så han bare tøyet av lin som Jesus hadde ligget i. Peter gikk bort fra graven. Han undret seg over det som hadde skjedd. På veien til Emmaus 13 Samme dag var to av lærlingene på vei til en landsby som heter Emmaus. Landsbyen ligger omkring elleve kilometer fra Jerusalem. 14 De gikk og snakket om alt som hadde skjedd. 15 Da kom Jesus selv og gikk sammen med dem. 16 Men noe hindret øynene deres i å se. De klarte ikke å kjenne ham igjen. 17 Jesus sa til de to lærlingene: «Hva snakker dere om, her dere går?» De stanset opp, fulle av sorg. 18 Den ene av lærlingene het Kleopas. Han sa til Jesus: «Er du bare på besøk i Jerusalem? Vet du ikke hva som har skjedd her de siste dagene?» 19 Jesus spurte: «Hva da?» De svarte: «Det med Jesus fra Nasaret. Mannen var en profet. Det var kraft i det han sa og gjorde. Både Gud og hele folket vet det. 20 Men overprestene og lederne våre utleverte ham til romerne. Og romerne dømte ham til døden og korsfestet ham. 21 Vi håpet at han skulle gjøre Israel fritt. Så skjedde alt dette. Det er allerede tre dager siden. 22 Men nå har noen av kvinnene blant oss gjort oss urolige. De var ved graven i dag tidlig, 23 men de fant ikke kroppen til Jesus. De kom tilbake og sa at de hadde sett et syn. De hadde sett engler, og englene sa at Jesus lever. 24 Noen av våre gikk ut til graven. De så at alt stemte. Det var slik som kvinnene sa. Men de så ikke Jesus.» 25 Jesus sa til lærlingene: «Så lite dere har forstått! Så trege dere er til å tro på det profetene har sagt. 26 Kristus måtte lide og gjennomgå alt dette. Først da kunne han gå inn til sitt strålende lys.» 27 Så begynte Jesus å forklare. Han startet i Mosebøkene og gikk gjennom alle profetene. Han viste dem hva alle skriftene sa om ham. Jesus bryter brødet 28 De nærmet seg den landsbyen de skulle til. Jesus lot som han ville gå videre. 29 Men de to lærlingene ville holde ham tilbake. De sa: «Bli hos oss! Dagen er over, det er snart kveld.» Da ble han med dem inn. 30 Det skjedde da Jesus og de to lærlingene gikk til bords. Da tok Jesus brødet og velsignet det. Så brøt han brødet i biter og ga til lærlingene. 31 Da ble øynene deres åpnet. De kjente Jesus igjen. Men han ble usynlig for dem. 32 Lærlingene sa til hverandre: «Det var derfor hjertet brant da han snakket til oss på veien. Det var Jesus som forklarte skriftene for oss.» 33 De to lærlingene gikk tilbake til Jerusalem med en gang. Der var de elleve lærlingene, sammen med de andre. 34 De sa: «Herren har virkelig stått opp. Han har vist seg for Simon.» 35 De to lærlingene fortalte hva som hadde skjedd på veien, og at de kjente ham igjen da han brøt brødet. Jesus viser seg for lærlingene 36 Mens de snakket om dette, kom Jesus selv. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 37 Lærlingene skvatt og ble livredde. De trodde de så en ånd. 38 Jesus sa til dem: «Hvorfor er dere så urolige? Og hvorfor tviler dere? 39 Se på hendene og føttene mine. Det er jeg! Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein. Men det har jeg, som dere ser.» 40 ° 41 Lærlingene ble fylt av glede og undring. De kunne ikke tro at det var sant. Da sa Jesus til dem: «Har dere noe å spise her?» 42 Lærlingene ga ham et stykke stekt fisk. 43 Jesus tok imot fisken og spiste den mens lærlingene så på. Oppdraget og kraften 44 Jesus sa til lærlingene: «Vi har vært sammen lenge. Jeg har fortalt dere alt som skal skje. Jeg har sagt hva det står om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene. Alt dette skal gå i oppfyllelse.» 45 Så åpnet han tankene deres, slik at de kunne forstå skriftene. 46 Jesus sa til dem: «Det står skrevet at Kristus skal lide. Han skal stå opp fra de døde den tredje dagen. 47 I hans navn skal dere forkynne og si: 'Snu om på livet! Gud vil tilgi at dere har brutt med hans vilje!' Dette skal dere forkynne for alle folkeslag. Dere skal begynne her i Jerusalem. 48 Dere er vitner om dette. 49 Min Far har lovet å gi dere kraft fra det høye. Jeg skal sende dere kraften. Den skal omgi dere og beskytte dere, som klærne dere bærer. Dere skal vente her i byen til det skjer.» Jesus farer opp til himmelen 50 Jesus førte lærlingene ut mot Betania. Han løftet hendene og velsignet dem. 51 Da skjedde det. Mens han velsignet dem, forlot han dem. Og Gud tok ham inn i himmelen. 52 Lærlingene falt på kne og tilba ham. Så gikk de tilbake til Jerusalem i stor glede. 53 Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud. |
< Forrige kapittel |
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”