Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jesus gjør en slave frisk 7Folket hørte på det Jesus sa. Da Jesus var ferdig med å tale, gikk han inn byen Kapernaum. 2 Der bodde det en romersk offiser. Offiseren hadde en slave som han satte stor pris på. Slaven var syk og holdt på å dø. 3 Offiseren hadde hørt om Jesus, og han sendte noen av jødenes ledere av sted. De skulle be Jesus komme og redde livet til slaven. 4 De jødiske lederne gikk til Jesus og ba ham inderlig om hjelp. De sa: «Offiseren har fortjent at du gjør dette for ham. 5 For han elsker folket vårt. Og det er han som har bygd synagogen for oss.» 6 Jesus gikk med dem. De nærmet seg huset der offiseren bodde. Da sendte offiseren noen av vennene sine. De ga denne beskjeden til Jesus: «Herre, jeg vil ikke bry deg. Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. 7 Derfor våget jeg heller ikke å komme til deg. Men si bare et ord, så blir slaven min frisk. 8 For jeg må selv ta imot ordre fra andre. Og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: 'Gå!' så går han. Og sier jeg til en annen: 'Kom!' så kommer han. Og sier jeg til slaven min: 'Gjør dette!' så gjør han det.» 9 Jesus undret seg da han hørte dette. Han snudde seg mot folket som fulgte ham, og sa: «Jeg sier dere: En slik tro har jeg aldri møtt i Israel.» 10 Alle fra offiseren dro tilbake. I huset møtte de slaven. Han var frisk igjen. Jesus reiser opp en ung mann 11 Like etter gikk Jesus til byen Nain. Lærlingene hans og mye folk gikk sammen med ham. 12 De nærmet seg byporten. Nettopp da kom et gravfølge ut av byen. De bar med seg en ung mann som var død. Han var enebarn, og moren hans var enke. En stor folkemengde fra byen gikk sammen med henne. 13 Herren så på moren, og han følte med henne. Han sa: «Ikke gråt!» 14 Så gikk han fram og la hånden på båren. De som bar den døde, stanset. Jesus sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» 15 Den døde satte seg opp. Han begynte å snakke. Og Jesus ga ham til moren. 16 Alle ble grepet av ærefrykt. De lovpriste Gud og sa: «En stor profet har stått fram hos oss. Gud har kommet for å hjelpe folket sitt!» 17 Og dette ordet om Jesus spredte seg i hele Judea og området omkring. Jesus svarer døperen Johannes 18 Lærlingene til Johannes fortalte hva Jesus hadde gjort. Johannes ba da to av lærlingene sine om å komme til ham. 19 Han sendte dem til Herren for å spørre ham: «Er du den som skal komme? Eller skal vi vente på en annen?» 20 Mennene kom til Jesus. De sa: «Døperen Johannes har sendt oss. Han vil spørre deg: Er du den som skal komme? Eller skal vi vente på en annen?» 21 Akkurat da gjorde Jesus mange mennesker friske. Han gjorde dem fri fra sykdommer og plager og onde ånder. Og han ga mange blinde mennesker synet tilbake. 22 Jesus svarte lærlingene til Johannes: «Gå og fortell Johannes hva dere ser og hører: Blinde mennesker får synet tilbake. Lamme mennesker går omkring. Mennesker med hudsykdom blir rene. Døve mennesker hører. Døde mennesker står opp. Fattige mennesker hører godt nytt. 23 Og lykkelig er den som ikke snur ryggen til meg!» Jesus taler om Johannes 24 Lærlingene til Johannes dro tilbake. Da begynte Jesus å tale til folket. Han talte om Johannes og sa: «Hvorfor gikk dere ut i ødemarken? Hva ville dere se? Et siv som svaier i vinden? 25 Nei, hva gikk dere dit ut for å se? En mann som er kledd i myke klær? Nei, de som har vakre klær og lever i luksus, bor i slottet hos kongene. 26 Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, mye mer enn en profet! 27 For det står skrevet om ham: Se, foran deg sender jeg han som forteller om meg. Han skal rydde veien for deg. 28 Jeg sier dere: Johannes er den største av alle som er født av en kvinne. Men den minste i Guds rike er større enn Johannes. 29 Hele folket hørte på ham. Til og med tollerne ga Gud rett. Og de tok imot Johannes-dåpen. 30 Men ekspertene på loven og skriftene ville ikke følge Guds vilje. De ville ikke at Johannes skulle døpe dem. 31 Hvem skal jeg sammenligne menneskene i vår tid med? Hvem ligner de? 32 De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke! Vi sang sørgesanger, men dere gråt ikke!' 33 For døperen Johannes kom. Han spiste ikke brød. Han drakk ikke vin. Og dere sa: 'Han har en demon i seg!' 34 Menneskesønnen kom. Han spiste og drakk. Og dere sa: 'Se på det mennesket! For en stor-spiser og vin-drikker! Han er venn med tollere og folk som bryter Guds bud!' 35 Men visdommen har rett. Det sier alle barna hennes.» Kvinnen som ble tilgitt 36 En ekspert på loven inviterte Jesus til å spise hos ham. Jesus kom hjem til ham og la seg til bords. 37 Det bodde en kvinne der i byen. Hun gjorde ofte imot Guds vilje. Hun hadde fått vite at Jesus var gjest hos denne eksperten på loven. Nå kom hun dit. Hun hadde med seg en krukke av fin alabast. Krukken var fylt med dyr salve av myrra. 38 Kvinnen stilte seg bak Jesus, ved enden av benken, der føttene hans var. Der sto hun og gråt. Snart gjorde hun føttene hans våte av tårer, og hun tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem inn med salven. 39 Eksperten på loven hadde invitert Jesus. Nå så han hva kvinnen gjorde. Og han sa til seg selv: «Denne Jesus kan ikke være en profet. Da ville han skjønt hva slags kvinne det er. For hun tar på ham. Og denne kvinnen bryter ofte Guds bud.» 40 Da begynte Jesus å snakke. Han sa: «Simon, jeg har noe å si til deg.» Simon svarte: «Si det, mester!» 41 Jesus sa: «En mann lånte ut penger. To andre hadde lånt penger av ham. Den ene skyldte ham fem hundre mynter av sølv, den andre femti. 42 Ingen av dem kunne betale tilbake det de hadde lånt. Da slettet mannen gjelden til begge to. Hvem av de to vil elske ham mest?» 43 Simon svarte: «Han som hadde den største gjelden, tenker jeg.» Da sa Jesus: «Du tenker riktig!» 44 Jesus snudde seg mot kvinnen. Han sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt, men du ga meg ikke vann til å vaske føttene. Hun gjorde føttene mine våte med tårene sine. Og hun tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe kyss på kinnet. Hun har kysset føttene mine helt siden hun kom inn. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olivenolje. Hun salvet føttene mine med dyr salve av myrra. 47 Derfor sier jeg deg: Hun har fått tilgivelse for alt hun har gjort galt. Derfor elsker hun mye. Men den som har fått lite tilgitt, elsker lite. 48 Og Jesus sa til kvinnen: «Alt du har gjort imot Guds vilje, er tilgitt!» 49 Da begynte de andre rundt bordet å mumle for seg selv: «Hvem er denne Jesus? Han tilgir folk som bryter Guds bud!» 50 Og Jesus sa til kvinnen: «Du stolte på meg. Det har reddet deg. Gå i fred!» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”